Dette er Norsk Lokalradioforbund

Norsk Lokalradioforbund forkortet NLR, er en medlemsbasert bransjeorganisasjon for lokalradiostasjoner i Norge. NLR organiserer over 100 små og store lokalradioer i hele Norge. Våre medlemsstasjoner er av ulik størrelse og opererer både i det ideelle og det kommersielle landskapet. Lokalradioforbundets viktigste oppgave er å arbeide for gode og stabile rammebetingelser som sikrer en sterk, varig og lønnsom bransje.

Formålet er å ivareta medlemmenes felles interesser og fremme lokalradioenes sak i aktuelle og langsiktige sammenhenger, herunder representere i forhold til lovgivende myndighet, forhandle om og inngå bransjeavtaler, samt sikre medlemmene tilgang til nødvendige tjenester og kompetanse.

Styret i Norsk Lokalradioforbund 2016 – 2018 (Foto: Kyrre Dahl)

Det ble opprettet et fellesutvalg for norske nærradioer i 1982 da prøvedrift med nærradio startet. Fellesutvalget ble omdannet til Norsk Nærradioforbund i 1985. På Landsmøtet i Kristiansand 1996 ble det vedtatt å endre navn til Norsk Lokalradioforbund. NLR er medlem av Norsk presseforbund.

Gjennom sitt medlemskap i presseforbundet forplikter NLRs medlemmer seg til Vær-Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten. Dette bidrar til å skape seriøsitet og troverdighet i tillegg til å verne om de demokratiske verdier i samfunnet.

Gjennom over 200 konsesjoner (pr. 31/12-2016) er lokalradio en betydelig bidragsyter til mediemangfoldet, og er også en svært viktig arena for rekruttering av journalister og programmedarbeidere til radiobransjen. Lokalradiolandskapet er i dag først og fremst preget av en stor variasjonsbredde av ulike typer radioer. Begrepet lokalradio omfatter alt fra små radioer til store kommersielle aktører.

Det finnes også et stort antall nisjeradioer som retter seg mot høyst ulike målgrupper, som for eksempel etniske og språklige minoriteter, kristne organisasjoner, musikkinteresserte og studenter.

For å typebetegne lokalradio trekker man gjerne et hovedskille med utgangspunkt i hva som er hovedmål for driften. Generelt kan man da skille mellom kommersiell radio, som ofte kan ha som hovedmål å tjene penger, og ikke-kommersiell eller ideell lokalradio som vanligvis har som hovedmål å formidle innhold eller et budskap.

Kort om lokalradiorodningens utvikling
Lokalradio slik vi kjenner den i dag, startet i desember 1981 ved at 47 organisasjoner og grupperinger på åtte steder i Norge ble utstyrt med midlertidig sendetillatelse for å drive nærradio. Først på lufta med det som kan kalles regulære sendinger var Mjøsradioen med base på pinsemenighetens folkehøgskole Hedmarkstoppen på Hamar fra 7. februar 1982. Oslo-studentene var også tidlig ute med Radio Nova som startet sine sendinger 14. mars 1982. Fem dager senere kom Radio Korgen på lufta og denne nærradioen var modell for mange andre med et bredt mangfold i sitt programtilbud.

Bilde fra Radio Ung i Kristiansand i 1985 (Foto: Radio Ung)

Kommersiell drift var ikke tillatt og det ble stilt krav til programinnhold i denne forsøksordningen som hadde en varighet til 1984. Utviklingen av uavhengig nærkringkasting var et uttrykk for mediepolitiske mål som å sikre ytringsfriheten og valgfriheten blant lytterne, ønsket om å styrke lokalsamfunn og nærdemokrati, stimulere uavhengige produksjonsmiljøer og bidra til økt mediebevissthet generelt.

I nærradioene var arbeidet hovedsakelig basert på frivillighet og ulønnet arbeid. Entusiasmen var stor og kreativiteten likeså. I 1984 ble forsøksvirksomheten kraftig utvidet. Det var i første rekke organisasjoner og uavhengige redaksjonsgrupper som fikk konsesjon, etter hvert slapp også aviser og politiske partier til.

Før nærradioens inntog hadde Norge bare én radiokanal. I mer enn femti år var det kun NRK som hadde lov til å lage radio i Norge – og NRK bød på en radiokanal i alle disse årene. Dermed representerte etableringen av lokale radiomedier et brudd med NRKs monopol for kringkasting. Den mediepolitiske argumentasjonen for opprettelsen av nærradio var i hovedsak begrunnet i ytringsfrihets- og demokratihensyn. Ordningen med nærkringkasting ble gjort permanent i 1988 og det ble da satt som en klar politisk forutsetning at radioene skulle ha lokal forankring, både i forhold til styring, redaksjon og programproduksjon.

I forbindelse med behandling av lovreguleringen for nærradio i Norge presiserte Kirke- og undervisningskomiteens at styrking av den lokale kulturen, samhørigheten og identiteten samt å stimulere til felles innsats for å løse lokale oppgaver, skulle være sentralt i formålet med etableringen av nærkringkasting. Uttalelsen kan sees som en bekreftelse på ønsket om at lokalradioene skulle bidra til en reell utvidelse av ytringsmulighetene.

I tråd med dette ble det ført en svært liberal konsesjonspolitikk. Alle søkere som fylte vilkårene for å inneha konsesjon, fikk tildelt konsesjon. Verken markedsgrunnlag, søkernes økonomi eller det samlede programtilbudet i de respektive konsesjonsområdene ble tillagt vekt i konsesjonsbehandlingen. Ved opprettelsen av den faste lokalradioordningen ble det samtidig åpnet for reklamefinansiering, fordi man mente at kommersiell virksomhet var nødvendig for å utvikle et lokalradiotilbud med en ønskelig bredde og kontinuitet. Konsesjonene ble tildelt av Nærkringkastingsnemnda, som senere byttet navn til Statens medieforvaltning. I dag er navnet Medietilsynet.I 1997 vedtok Kulturdepartementet i et departementalt skriv at betegnelsen lokalradio, skulle brukes fremfor nærradio.

Oversikt over antall lokalradiokonsesjonærer 1988 til 2016 (Grafikk: NLR)
Utvikling i antall lokalradiokonsesjonærer
Som det fremgår av oversikten, er antall lokalradiokonsesjoner gått gradvis ned fra begynnelsen av den første ordinære konsesjonsperioden i 1988 og frem til i dag. Reduksjonen av antall konsesjoner har sin forklaring i ulike faktorer. I første konsesjonsperiode ble det ført en meget liberal konsesjonspolitikk hvor alle søkere som tilfredsstilte kravene, fikk innvilget konsesjon. I senere konsesjonsperioder har det vært ført en mer restriktiv linje ved tildeling. Videre slettes det konsesjoner kontinuerlig som følge av blant annet konkurser, nedleggelser og fusjoner.

Hos Medietilsynet finnes en oppdatert oversikt over lokalradiokonsesjonærer.

Lokalradioens rolle
Lokalradio tidligere kalt nærradio, er kringkasting av radioprogrammer innenfor et relativt begrenset geografisk område, typisk en by, kommune eller fylke. Lokalradio har sin styrke i formidlingen av lokal informasjon, politikk, kultur og underholdning. Helt siden lokalradioens inntog i 1981 har dette for mange vært et bærende element i innholdsproduksjonen og en medvirkende faktor til bransjens brede oppslutning.

Med lokalt innhold som sitt sterkeste våpen innehar lokalradioen i mange tilfeller rollen som meningsbærende opponent til lokalavisen. Enkelte steder utgjør lokalradioen den eneste stemmen i lokaldemokratiet. Lokalradioen fremmer lokal identitet og kultur, og er også viktig som sosial aktør, samlingspunkt, utfordrer og folkeopplyser. Spennvidden er stor innen norsk lokalradio – og skal være slik. Det er nettopp dette som gjør norske lokalradioer til en ressurs i den norske medievirkeligheten. Lokalradios bidrag til mangfold og differensiering gir samtidig et sunnere mediedemokrati med flere stemmer, flere meninger og flere interesser representert. Slik skal det være, ikke bare på et nasjonalt plan, men også i lokalsamfunnene.

I tillegg til sitt redaksjonelle bidrag fungerer også lokalradioen som et viktig ledd i kommunenes samfunnssikkerhet gjennom sin rolle som informasjonskanal når det oppstår akutte situasjonen i forhold til for eksempel vær, strømbrudd og ulykker. Lokalradio er også en betydelig og viktig rekrutteringskanal for journalister og programmedarbeidere.