Dette er Norsk Lokalradioforbund

Norsk Lokalradioforbund (NLR), er landets største interesseorganisasjon for lokalradiostasjoner. Helt siden lokalradioens inntog i den norske mediefloraen i 1982, har forbundet arbeidet for å sikre de beste vilkår for Norsk lokalradiobransje. I dag organiserer vi godt over 125 lokalkonsesjonærer representert i alle landets fylker. NLR er medlem av Norsk Presseforbund. Vårt hovedkontor ligger i Kristiansand.

NLRs formål er å styrke lokalradioene, slik at de kan tjene og stimulere demokratiet, kulturen og næringslivet i lokalsamfunnet. Organisasjonen tar opp og samordner felles saker, ønsker og krav for medlemsradioene, og vi skal være radioenes talerør overfor styresmakter og andre som gir lokalradiobransjen rammevilkår. I tillegg arbeider NLR med samarbeidsavtaler, serviceprodukt og generelle medlemsaktiviteter for lokalradioene.

Gjennom forbundets medlemskap i presseforbundet forplikter NLRs medlemmer seg til Vær-Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dette bidrar til å skape seriøsitet og troverdighet i tillegg til å verne om de demokratiske verdier i samfunnet.

NLRs virksomhet er forankret i organisasjonens vedtekter, landsmøtevedtak og handlingsplaner. Landsmøtet er organisasjonens øverste myndighet.

Styret for Norsk Lokalradioforbund for perioden 2022 - 2024 (Foto: Tor Erik Schrøder)

Historikk
Historien til NLR startet da det i 1982 ble opprettet et fellesutvalg for norske nærradioer. Bakgrunnen for etableringen av utvalget var at det ble igangsatt prøvedrift med nærradio. Dette fellesutvalget ble omdannet til Norsk Nærradioforbund i 1985. På Landsmøtet i Kristiansand 1996 ble det vedtatt å endre navn til Norsk Lokalradioforbund.

Om forbundssekretariatet
Forbundssekretariatet yter medlemsservice, gir organisatorisk og radiofaglig rådgivning, produserer arrangementer og står for kommunikasjon til medlemmene. I tillegg jobbes det med organisasjonsutvikling og mediepolitisk arbeid.

NLRs sekretariat bidrar ovenfor medlemmene med veiledning innenfor fagområder som radioteknikk, arbeidsmiljø, økonomi, jus, regeltolkninger, medieetikk, lytteranalyser, søknadsskriving og mye mer. Forbundet har også dedikert teknisk kompetanse, som stilles til rådighet for medlemmene.

Forbundet har base i Kristiansand, men har også kontorfasiliteter på Pressens Hus i Skippergata i Oslo.

Kort om lokalradiorodningens utvikling
Lokalradio slik vi kjenner den i dag, startet i desember 1981 ved at 47 organisasjoner og grupperinger på åtte steder i Norge ble utstyrt med midlertidig sendetillatelse for å drive nærradio.

Først på lufta med det som kan kalles regulære sendinger var Mjøsradioen med base på pinsemenighetens folkehøgskole Hedmarkstoppen på Hamar fra 7. februar 1982. Oslo-studentene var også tidlig ute med Radio Nova som startet sine sendinger 14. mars 1982. Fem dager senere kom Radio Korgen på lufta og denne nærradioen var modell for mange andre med et bredt mangfold i sitt programtilbud.

Kommersiell drift var ikke tillatt og det ble stilt krav til programinnhold i denne forsøksordningen som hadde en varighet til 1984. Utviklingen av uavhengig nærkringkasting var et uttrykk for mediepolitiske mål som å sikre ytringsfriheten og valgfriheten blant lytterne, ønsket om å styrke lokalsamfunn og nærdemokrati, stimulere uavhengige produksjonsmiljøer og bidra til økt mediebevissthet generelt.

I nærradioene var arbeidet hovedsakelig basert på frivillighet og ulønnet arbeid. Entusiasmen var stor og kreativiteten likeså. I 1984 ble forsøksvirksomheten kraftig utvidet. Det var i første rekke organisasjoner og uavhengige redaksjonsgrupper som fikk konsesjon, etter hvert slapp også aviser og politiske partier til.

Før nærradioens inntog hadde Norge bare én radiokanal. I mer enn femti år var det kun NRK som hadde lov til å lage radio i Norge – og NRK bød på en radiokanal i alle disse årene. Dermed representerte etableringen av lokale radiomedier et brudd med NRKs monopol for kringkasting. Den mediepolitiske argumentasjonen for opprettelsen av nærradio var i hovedsak begrunnet i ytringsfrihets- og demokratihensyn. Ordningen med nærkringkasting ble gjort permanent i 1988 og det ble da satt som en klar politisk forutsetning at radioene skulle ha lokal forankring, både i forhold til styring, redaksjon og programproduksjon.

I nærradioene var arbeidet hovedsakelig basert på frivillighet og ulønnet arbeid. Entusiasmen var stor og kreativiteten likeså. I 1984 ble forsøksvirksomheten kraftig utvidet. Det var i første rekke organisasjoner og uavhengige redaksjonsgrupper som fikk konsesjon, etter hvert slapp også aviser og politiske partier til.

Før nærradioens inntog hadde Norge bare én radiokanal. I mer enn femti år var det kun NRK som hadde lov til å lage radio i Norge – og NRK bød på en radiokanal i alle disse årene. Dermed representerte etableringen av lokale radiomedier et brudd med NRKs monopol for kringkasting.

Studio hos Radio Ung i Kristiansand i 1985 (Foto: Radio Ung)

Den mediepolitiske argumentasjonen for opprettelsen av nærradio var i hovedsak begrunnet i ytringsfrihets- og demokratihensyn. Ordningen med nærkringkasting ble gjort permanent i 1988 og det ble da satt som en klar politisk forutsetning at radioene skulle ha lokal forankring, både i forhold til styring, redaksjon og programproduksjon.

I forbindelse med behandling av lovreguleringen for nærradio i Norge presiserte Kirke- og undervisningskomiteens at styrking av den lokale kulturen, samhørigheten og identiteten samt å stimulere til felles innsats for å løse lokale oppgaver, skulle være sentralt i formålet med etableringen av nærkringkasting. Uttalelsen kan sees som en bekreftelse på ønsket om at lokalradioene skulle bidra til en reell utvidelse av ytringsmulighetene.

I tråd med dette ble det ført en svært liberal konsesjonspolitikk. Alle søkere som fylte vilkårene for å inneha konsesjon, fikk tildelt konsesjon. Verken markedsgrunnlag, søkernes økonomi eller det samlede programtilbudet i de respektive konsesjonsområdene ble tillagt vekt i konsesjonsbehandlingen. Ved opprettelsen av den faste lokalradioordningen ble det samtidig åpnet for reklamefinansiering, fordi man mente at kommersiell virksomhet var nødvendig for å utvikle et lokalradiotilbud med en ønskelig bredde og kontinuitet. Konsesjonene ble tildelt av Nærkringkastingsnemnda, som senere byttet navn til Statens medieforvaltning. I dag er navnet Medietilsynet.I 1997 vedtok Kulturdepartementet i et departementalt skriv at betegnelsen lokalradio, skulle brukes fremfor nærradio.

Welcome Back!

Login to your account below

Retrieve your password

Please enter your username or email address to reset your password.