Spørsmål og svar

Her finner du svar på en rekke spørsmål som vedrører lokalradiobransjen innenfor flere kategorier. Listen blir kontinuerlig oppdatert. Klikk på plusstegnet for å åpne kategorierene og de enkelte spørsmål i hver kategori. Finner du ikke svar på det du lurer på? Kontakt sekretariatet, så vil vi forsøke å hjelpe deg.

Reklame og sponsing

Det er Kringkastingsloven og Kringkastingsforskriften som utgjør regelverket for reklame i kringkasting. I forhold til utforming av reklamebudskap vil også markedsføringsloven komme til anvendelse. Merk: I Meld.St. 38 «Open og opplyst» varsler departementet endringer i reklameregelverket. Forslag til endringer skal sendes på høring høsten 2015. Det skal vurderes om reklameregelverket bør liberaliseres når det gjelder adgangen til å ta i bruk nye reklameteknikker, samt avbrudds- og volumreglene.
Reklameinnslag på tv og radio skal ikke overstige 15 prosent av den daglige sendetiden. Reklameinnslagene skal heller ikke utgjøre mer enn 20 prosent per klokketime. Dette betyr at det kun kan sendes tolv minutter reklame per klokketime.
De reklamefrie dagene er: langfredag, 1.påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag
Opplysning om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Kombinasjoner av disse vil også kunne benyttes. Sponsoridentifiseringen kan ikke inneholde slagord, utsagn, bilder, lyd eller annen form for tilleggsinformasjon som kan knyttes til sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Å angi sponsors adresse, nettadresse og telefonnummer, i tillegg til sponsors navn, anses som ulovlig tilleggsinformasjon med mindre disse opplysningene følger av sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Medietilsynet har laget en omfattende sponsorveileder. Formålet med veilederen er å gi retningslinjer for hvordan kringkastingsregelverket for sponsing skal forstås. Veilederen tar blant annet for seg reglene for hvem som kan være sponsor, på hvilken måte sponsor kan identifiseres, og hvordan sponsede program kan fremstå.
Nei, Kringkastingsloven åpner kun for sponsing av programmer. Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Sponsor kan ikke identifiseres i programmet eller i programtrailere. Ved avbrudd i program kan sponsor identifiseres ved begynnelse og slutt av den enkelte programdel. Det er heller ikke anledning til å identifisere sponsor i forbindelse med enkeltinnslag i programmet.
Ja, det kan man. NLR har snakket med seniorrådgiver Jan Morten Sundeid i Kommunal- og regionaldepartementet som sier at det ikke er restriksjoner på dette verken i lov eller forskrift om valg i Norge.
Nei, det ikke tillatt for politiske partier å sponse kringkastingssendinger.
Lokalradioforbundet har vært i kontakt med Helsedirektoratet for å få en presisering i forhold til alkoholreklameforbudet.

Helsedirektoratet viser til lov av 2. juni 1989 nr. 27 lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) § 9-2, hvor det fremgår at reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Alkohol eller andre varer som har samme merke eller kjennetegn som alkohol må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Forbudet er medienøytralt, og alle uttrykk som forbindes med alkoholholdig drikk omfattes av reklameforbudet.

Det finnes visse unntak fra forbudet, og disse er uttømmende angitt i alkoholforskriften § 14-3 nr. 1-20. Helsedirektoratet viser til alkoholforskriften § 14-3 nr. 19 hvor det fremgår følgende: «Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål og hvor sponsors markedsføringsøyemed er uvesentlig. Slik merking kan kun gis en tilbaketrukket plassering på informasjonsmateriell for det formålet som sponses».

Unntaket gir en svært begrenset adgang til å bruke samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål.

Sponsing i kringkasting/audiovisuelle bestillingstjenester er aldri tillatt, jf. kringkastingsloven § 3-4: «Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut et produkt eller tjeneste der er forbudet å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov».

Radiobingo

Radiobingo reguleres av Forskrift om bingo. Det er Lotteri og Stiftelsestilsynet som er satt til å håndheve forskriften.
Radiostasjoner med konsesjon til å drive lokalradio kan søke om tillatelse til å arrangere bingo. For å få tillatelse til å holde bingo må organisasjonen først være godkjent som lotteriverdig av Lotteritilsynet. Dersom du vil søke om lotteritillatelse kan du bruke Lotteritilsynets søknadsskjema i ALTINN. Det er også mulig å PDF-basert søknads- og rapportskjema. Organisasjonen må ha organisasjonsnummer i Enhetsregisteret for å bli godkjent. Når du søker må du ved søknaden legge vedtekter samt datert og underskrevet kopi av siste godkjente årsregnskap og årsmelding. Organisasjonen må betale et engangsgebyr på 1300 kr for godkjenning og registrering i Lotteriregisteret. Du kan deretter søke om å få arrangere radiobingo via Lotteritilsynets søknadsskjema i ALTINN. Eller du kan laste ned papirskjema (PDF med skrivbare felt) ved å gå til Lotteritilsynets sider for søknads- og rapportskjema. Gebyret for en årlig tillatelse er 1250 kroner. Som vedlegg til søknaden krever tilsynet oversikt over spilletilbudet (omsetningsbaserte gevinster, faste gevinster, jackpot, åpningstider og priser på bonger) og eksempel på bingobonger i papirformat som skal brukes.
Hvis det skjer vesentlige endringer sammenlignet med opplysningene i den opprinnelige søknaden om godkjenning, plikter organisasjonen å melde fra til Lotteritilsynet. Dette må dere gjøre innen to uker etter at endringen skjedde. Lotteriverdige organisasjoner skal hvert år (innen 1. juni) sende en enkel regnskapsrapport for virksomheten på fastsatt skjema til Lotteritilsynet. I tillegg må organisasjonen spesifisere bruken av lotteriinntektene. Lotteritilsynet sender ut informasjon om skjemaer og rapporteringsfrister i april/mai hvert år. Dersom rapporten uteblir kan Lotteritilsynet kalle tilbake organisasjonens godkjenning og eventuelle lotteritillatelser. I henhold til bingoforskriften skal omsetning og spilleplan for radiobingo sendes Lotteri- og stiftelsestilsynet innen seks uker etter endt spilletillatelse. Det vil si innen 15. februar for dem som har hatt tillatelse frem til nyttår. Tilsynet sender ikke ut noe varsel om rapporteringen, da dette fremgår av lykkespilltillatelsen til den enkelte aktør.
Verdien av den enkelte gevinst må ikke overstige kr 5 000,-. Den samlede gevinstverdi for den enkelte spilledag må ikke overstige kr 25 000,-. I tillegg til gevinster etter første ledd, kan det settes opp en ekstra gevinst med verdi opptil kr 5 000. Dersom gevinsten ikke utdeles, kan denne overføres til neste spilledag. Oppsamlingsgevinsten kan samles i to forskjellige potter som hver ikke må overstige en verdi på kr 35 000,- eller bestå av en pott på kr 70 000,-.

FM-konsesjon (Fra 2017)

Nei. Inntekts- og utbyttebegrensningene for nisjeradioer oppheves. Disse begrensningene vil imidlertid fremdeles gjelde for nisjeradioer i de elleve konsesjonsområdene («de fire største byene») der kommersiell lokalradio (24/7- og allmennradio) ikke får fortsette.
Nei. Forbudet mot sam- og videresending for nisjeradioer oppheves. Forbudet vil imidlertid fremdeles gjelde for nisjeradioer i de elleve konsesjonsområdene («de fire største byene») der kommersiell lokalradio (24/7- og allmennradio) ikke får fortsette.
Nei. Dette er ikke videresending, kun distribusjon av egen kanal på to ulike plattformer.
Ja, Medietilsynet kan gi dispensasjon i særlige tilfeller.
Forhold som gjelder oppstart og opphør av sendinger mv. for analoge (FM) lokalradioer, kan inngå som konsesjonsvilkår med hjemmel i kringkastingsloven § 2-1 andre ledd.
Nei, kravet om sending av lokalt innhold er fjernet med virkning fra 1. januar 2017.
Det stilles ikke krav om sending av nyhets- og aktualitetsstoff med virkning fra 1. januar 2017.
Regelverket om sendetid er forenklet. Utgangspunktet er at sendetiden som er fordelt ved utløpet av konsesjonsperioden står fast i forlengelsestiden. Sendetid kan kun fordeles når ledig sendetid oppstår som følge av at en konsesjonær på sendernettet faller vekk, eller ved enighet mellom alle konsesjonærene om endringer. Medietilsynet er ikke lenger tvisteinstans ved uenighet om sendetidsfordeling.
Søknad sendes elektronisk til post@medietilsynet.no eller med post til Medietilsynet, Nygata 4, 1607 Fredrikstad.

Søknaden må være signert av en som kan forplikte selskapet, altså den som har signaturfullmakt/prokura på firmaattesten eller i henhold til firmaets vedtekter.

Hvis det er inngått en avtale om samsending mellom to nisjeradioer i hvert sitt slukkeområde må begge søke om dispensasjon. Er en avtale om samsending eller videresending inngått mellom en nisjeradio i et slukkeområde og en lokalradio utenfor slukkeområdet, er det nisjeradioen i slukkeområdet som må søke.

Søknaden må være individuell. Det aktuelle sam- eller videresendingsprosjektet må beskrives. Dette inkluderer varigheten av prosjektet og hvilke aktører som har inngått avtalen om prosjektet. Det må komme frem i hvilke konsesjonsområder aktørene har innholdskonsesjon, og om aktørene har en kommersiell konsesjon (24/7 eller allmenn) eller en nisjekonsesjon. Siste tilgjengelige årsregnskap må være vedlagt. Dette gjelder for begge aktører, med spesifiserte poster for hhv. inntekter aktørene henter fra reklame, sponsorater og bingo per konsesjonsforhold. Hvis aktøren ikke er regnskapspliktig må disse postene opplyses på en annen måte

DAB-konsesjon (fra 2017)

Du må først inngå en sendeavtale (transmisjonsavtale) med selskapet som har anleggskonsejson i din region. Deretter må du søke om innholdskonsesjon fra Medietilsynet. Skjema for dette finner du på Medietilsynets hjemmeside. Du må legge ved en bekreftelse fra anleggskonsesjonær på at det er inngått transmisjonsavtale.
Nei, det er ikke noen innholdskrav i konsesjonen du får fra Medietilsynet. Du må imidlertid følge de alminnelige reglene i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften.
Nei, det er ikke satt grenser for dette for lokalradioer på DAB.
Du må melde i fra om vesentlige endringer (endring av navn, adresse, kontaktpersoner etc.) i konsesjonsforholdet til Medietilsynet. Du har ikke plikt til å sende årsmelding. Denne plikten påhviler anleggskonsesjonæren.
Det står i vilkårene til anleggskonsesjonen at denne plikter å gi radioene tilgang til nettet så lenge det er kapasitet. Dersom det ikke er plass til alle som ønsker det, skal tilgang gis på åpne objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Dette betyr at anleggskonsesjonæren for eksempel ikke kan gi fortrinnsrett til «egne» radioer
Ja. Det er ikke noe i veien for at en 24-timers sendeflate deles mellom flere radioer. Dette er i utgangspunktet opp til anleggskonsesjonæren å bestemme. Men han plikter å stille til disposisjon minst en 24-timers sendeflate til fordeling mellom ikke-kommersielle lokalradioer.
I tilfeller der anleggskonsesjonæren ikke har konkrete utbyggingsplaner for hele regionen, er det ikke noe i veien for at du inngår en privatrettslig avtale med denne om å etablere adskilte lokale sendepunkter innenfor regionen. Anleggskonsesjonæren vil stå ansvarlig overfor myndighetene også for disse sendepunktene.
Anleggskonsesjonæren må ta i bruk senderanlegget innen 24 måneder fra konsesjonen trer i kraft. I motsatt fall kan myndighetene inndra konsesjonen og lyse den ut på nytt.
Ja, dette kan gjøres dersom det godkjennes av Medietilsynet og Nkom.
Kun autoriserte ekomnettinstallatører kan installere ekom-utstyr.
I prinsippet ja, men det må søkes til Nkom før en starter utbygging for å få godkjent:

* Eventuell koordinering med positivt resultat
* Tiltak for å unngå eventuell nabokanalinterferens
* At senderen har fokus på eget konsesjonsområde
* Sendereffekt, spesielt i boligområder
Både ja og nei. Effekten må være i henhold til internasjonale avtaler (GE06) og koordinert med positivt resultat. I tillegg må hensikten med effekten være å nå lyttere i eget område og ikke gi interferens til andre bruker av ekom-tjenester. Det betyr blant annet at en ikke kan ha høy effekt i tettbygde områder og må ta hensyn til potensiell nabokanalinterferens. Men til forskjell fra FM godtar en i større grad dekning inn i naboområder.
Ja, i spesielle tilfeller kan det godtas dersom et stasjonspunkt utenfor området er hensiktsmessig for å dekke eget konsesjonsområde og Nkom godkjenner søknaden. Internasjonale avtaler setter en maksimal avstand fra eget område til stasjonspunktet til maksimalt 20 km.
Nkom forholder seg til innehaveren/ den som har fått tildelt spektrumstillatelsen. Det kan likevel privatrettslig leies ut hele eller deler av området, forutsatt at en holder seg til vilkårene i tillatelsen og bruker samme frekvens. En må uansett søke Medietilsynet om innholdstillatelse. Områdene i Lokalradioblokka kan ikke endres.
DAB-områdene er i snitt ca 4 ganger større en FM. En mux kan ha opp til 20 programflater i motsetning til FM som bare kan ha en. En kan også installere så mange senderpunkt en ønsker og må ikke betale gebyr for hvert enkelt senderpunkt.