Kunstig intelligens (KI) blir et hett tema under lokalradiokonferansen 2024. Teknolog Hans-Petter Nygård-Hansen er klar med gode forslag til hvordan lokalradio kan få glede av den nye teknologien.
Lokalradioene samles denne gangen på Fornebu 14. til 17. mars og årets konferanse går rett på et av samtidens store samtaleemner. Etter åpningen møter vi Hans-Petter Nygård-Hansen i sesjonen: «Kunstig intelligens – fantastiske muligheter og komplekse utfordringer»
KI, også kalt AI ( Artificial intelligence), høres kanskje litt svevende og science fiction-aktig ut for noen, men teknologen har flere konkrete forslag til hvordan radiobransjen kan benytte seg av teknologien:
– En lokalradio kan for eksempel bruke demografiske data fra nettsider og sosiale medier for å skaffe seg en god oversikt over lytterne og deres preferanser, og overlate musikk-valget på respektive programmer til kunstig intelligens fremfor personlige preferanser hos den respektive programlederen, foreslår Nygård-Hansen og viser til at Spotify og andre strømmetjenester benytter kunstig intelligens til å lage spillelister.
– Kunstig intelligens kan også benyttes for eksempel til å redigere innslag, som å balansere lydnivåer, fjerne bakgrunnsstøy, skape studiokvalitet av et dårlig lydopptak, og til og med redigere intervjuer ved hjelp av automatisert transkribering, hvor man rett og slett fjerner lyd ved å ta vekk tekst. KI kan også automatisk fjerne ulyder, lange pustepauser og andre elementer som forringer flyten, klarheten og kvaliteten på for eksempel et intervju, sier Nygård-Hansen.
I tillegg til å bruke KI til å personalisere musikken en radiokanal og et radioprogram skal spille, kan tilsvarende KI-teknologi benyttes for å gi innsikt i hvilket innhold og hvilken type innhold som engasjerer publikum mest, og dermed hjelpe radiostasjonene med å utvikle et mer treffsikkert innhold, mener teknologen.
De syntetiske stemmene er blitt gode
Syntetiske stemmer er i ferd med å bli så gode at det vanlige øret vil ikke bli i stand til å skille mellom hva som er ekte og hva som er syntetisk. Nygård-Hansen har selv testet dette:
– For kort tid siden lagde jeg en deepfake-video av meg selv, hvor jeg lastet opp et par minutters video av den ekte meg, ble brukt til å lage en helt ny syntetisk video, hvor jeg snakker flytende engelsk, svensk, fransk, tysk, mandarin, arabisk, spansk og dansk. Som en test la jeg videoen ut i sosiale medier og spurte publikum hvilke 5 av de 7 språkene som var syntetiske. Ingen svarte rett, siden alle 7 var syntetiske, forteller Hans-Petter.
– Enn så lenge mangler norsk i den sammenheng, noe som har irritert meg litt den siste måneden. Som følge av influensa har jeg pådratt meg en større infeksjon i ganen, noe som har gjort det vondt å snakke. Med en syntetisk utgave av meg selv, kunne jeg fortsatt ha produsert både podkast- og YouTube-videoer, uten at noen hadde reagert. Det ville selvsagt ha løftet et etisk dilemma; burde jeg i så tilfelle ha informert om at publikum verken så eller hørte den autentiske, men den syntetiske utgaven av meg selv? Svaret er selvsagt ja. Det er sjeldent lurt å lure noen, selv om teknologien gjør det mulig. Faktum er nettopp at teknologien har blitt så bra at det er fryktelig lett å lure. Og over tid vil det føre til at også mange vil bli i tvil om hva som er ekte, noe som vil kunne true ytringsfriheten og med det også demokratiet.
Innhold for de med dårlig hørsel
Syntetiske stemmer, gjennom dagens (og ikke minst morgendagens) tekst-til-tale-systemer kan også ha en stor verdi for å skape innhold tilgjengelig for de som har dårlig hørsel, mener teknologen:
– Det kan også bli realistisk at jeg for eksempel låner bort min stemme til en radiokanal, sammen med svar på spørsmål som jeg har besvart via e-post. På den måten trenger jeg ikke å være med på et radiointervju over telefonen, men kan delta i et radioprogram med min syntetiske stemme. Dette vil selvsagt forutsette gode sikkerhetsmekanismer som hindrer at stemmen min blir misbrukt til å få meg til å si noe jeg aldri har sagt.
Han mener også at syntetiske stemmer, som vil kunne programmeres til å tilpasses for å passe til spesifikke karakterer eller personligheter, kan utvikles, sammen med KI-generert manus, til å lage kostnadseffektive hørespill og radioteater, hvor KI-generert musikk kan fungere som dramaturgiske grep for å skape akkurat den stemningen man er på jakt etter.
Programledere kan slappe av, foreløpig
Vil KI kunne danke ut programledere og musikksjefer eller er det et fint verktøy?
– Selv om KI kan benyttes og utnyttes til så mangt, anser jeg det som usannsynlig (med det første) at KI vil erstatte menneskelige programledere og musikksjefer i sin helhet. Derimot vil jeg nok anta det mer sannsynlig at radiostasjoner som ikke tar i bruk KI vil slite mer med å drive kostnadseffektivt og skape godt innhold som engasjerer sitt publikum, enn de som velger å ta i bruk KI der hvor det er mulig.
I stedet for å tenke på KI som en teknologisk trussel som vil «ta over», vil jeg heller se på det som verktøy og hjelpemidler for at de som jobber med radio kan bli mer effektive og målrettede. KI kan forbedre effektiviteten, hjelpe til med å skape enda mer og enda bedre innhold og programmer, tilpasse musikken, bidra med research og skrive gode spørsmål, men ikke erstatte den menneskelige faktoren som skaper den unike opplevelsen og personligheten til den respektive radio-kanalen. I alle fall ikke ennå.
Få med deg foredraget til Hans-Petter Nygård-Hansen torsdag 14. mars kl. 13.15
