Konkurransen om lytterne handler ikke bare om andre radiokanaler. Vi konkurrerer om folks oppmerksomhet på mange forskjellige plattformer. Det handler om kontroll over distribusjon og kontroll over data
– Chat GPT er den neste store hodepinen for mediebransjen. Det sa Pål Nedregotten, tidligere konserndirektør for data og teknologi i A-media, under sitt foredrag på Landskonferansen i regi av Norsk lokalradioforbund.
Han var invitert til å snakke om: «Hvordan påvirker globale aktører den norske medieøkonomien?» Nedregotten fikk forøvrig nylig ny jobb som teknologidirektør i NRK.
Nedregrotten ser noen åpenbare problemer med kunstig intelligens. Blant annet at robotene lærer seg nyhetsspråket-genren. De kan lære seg hendelser og events ved å bruke mediene som kilde til innhold og levere fullverdige produkter på bekostning av de tradisjonelle mediene.
Han fortalte også at det har vært noen gode år i papiravisene ved at stadig flere brukere har bestilt digitale abonnement. Men, nå bremser den digitale abonnementsveksten opp. Samtidig går papiropplag og annonsering jevnt nedover.
På toppen av dette forventer man en innstramming i medieøkonomien i 2023 og 2024 på grunn av økonomisk uro i Norge og i Verden.
Annonsemarkedet styres av utenlandske aktører
Da er det en utfordring at de største digitale plattformene i Norge er styrt av utenlandske aktører. Google har flest daglige brukere, nesten 4 millioner i Norge. Det er forøvrig bare 4,3 millioner mennesker over 18 år i Norge. Facebook er nummer to med 2,8 millioner, mens Schibsted er beste norske på tredjeplass, med 2,4 millioner brukere hver dag.
Hvis man ser på unge isolert så er bruken Tik Tok enorm. Blant de mellom 12 og 19 år sier 71 % at de daglig bruker TikTok. For dem er appen også den desidert viktigste nyhetskilden. De blir vant til å konsumere innhold på en annen måte enn de som er eldre og vil trolig ikke kjøpe avisabonnement når de er større, mener Nedregotten
Annonsemarkedet har aldri vært større i Norge. Samtidig tar digitale tjenester som Facebook og Google en stor andel av potten. De to tar sammenlagt 40 % av totalmarkedet for all annonsering i Norge.
Kommersiell lokalradio er anslått til 650 millioner kroner og 80 millioner kroner i podkast i 2023. Dette blir jo småtterier i forhold, mente teknologidirektøren.
Hvordan gjøre noe med det
EU er en aktør som prøver å gjøre noe med det. De har kommet fram til Digital Markets Act, som skal hindre misbruk av en dominerende markedsmakt. Denne blir trolig også innført i Norge. Nedregotten nevnte flere punkter som er viktig i den forbindelse:
- Plattfomene må anerkjenne at redaktørstyrte medier utgjør en spesiell innholdskategori.
- Flyten av journalistikk skal ikke hindres.
- Alt redaktørstyrt innhold skal være tydelig merket.
- Dataene, både redaksjonelt og kundelister må tilhøre mediene og ikke plattforrmene
