Norges Miljøvernforbund
Mediepolitikk

DAB er skadelig for miljøet

Stenging av FM-nettet er unødvendig, kostbart og et miljø-ødeleggende prosjekt. Det mener Norges Miljøvernforbund, som tar opp saken med norske myndigheter. 

Miljøvernforbundet har i lengre tid engasjert seg i DAB-prosjektet, der riks-kanalene skal slukke sine fm-sendere neste år til fordel for DAB+, noe som kan bety at millioner av fullt brukbare radioapparater blir kastet.

– Norges Miljøvernforbund er sterkt kritisk til en digitalisering av det norske radiosendenettet ved hjelp av DAB/DAB+-utbygging, og mener at FM gir ett fullverdig radiotilbud, går det fram av et brev miljøvernerne sender til Kulturdepartementet. De har satt seg godt inn i saken og argumenterer også utenfor miljøperspektivet:

– Teknologi som utkonkurreres raskt av internett/mobil/bredbånd vil gjøre DAB_utbyggingen til en gedigen feilinvestering. Slukking av FM-nettet er UDEMOKRATISK, da det ødelegger for det lokale radiotilbudet (mangfold i eteren) og gir all sendeflate til noen få kommersielle aktører i tillegg til NRK, står det i brevet.

Riks-kanalene i Norge skal etter planen slukkes neste år, mens lokalradio får fortsette på fm fram til 2021. Dersom konsesjonene for lokalradio ikke fornyes utover det, blir det stille på fm-båndet. Dermed må millioner av radioer kastes, anslagene varierer mellom 8,5 og 20 millioner fm-radioer. Samtidig går man over fra DAB til DAB+:

– Allerede nå vil første generasjon DAB- radioer bli ubrukelige når radionettet bygges for DAB+. Forbrukere som allerede har kjøpt DAB-radio vil også bli tvunget til å skrote sin radio, i tillegg til alle de 20 millionene gode FM-radioene som fortsatt virker helt fint, mener Norges Miljøvernforbund.

Teknologisk sett er DAB allerede gammeldags, påpeker miljøvernerne og mener at internett-teknologi er en mye bedre vei å gå for radiobransjen:

– DAB, som opprinnelig ble utviklet på slutten av 1980-tallet er allerede i ferd med å bli utkonkurrert av andre digitale kanaler, IP-radio, mobilteknologi og nyere bredbåndsutbygginger. En framtidig 5G-utbygging vil gi en mye større kapasitet og tilgjengelighet enn de 24 kanalene som er planlagt i DAB-nettet.

Miljøvernerne trekker også fram at en rekke lokalradioer vil måtte stenge og mener at DAB på ingen måte gir mangfold i eteren, slik forkjemperne har hevdet. De mener også at FM gir en bedre beredskap enn det DAB vil gi, og konkluderer med at FM bør bestå.

– Norges Miljøvernforbund ber derfor om at Stortinget sikrer at FM-nettet beholdes.

Om forfatteren

blank

Kyrre Dahl

Kyrre Dahl har over 30 års erfaring som programleder og journalist i radiobransjen. Han driver bransjenettstedet radionytt.no, jobber for bl.a. Radionyhetene og diverse lokalradioer. Dahl er også nettredaktør på lokalradio.no.

3 kommentarer

Klikk her for å legge igjen en kommentar

  • De besparelsene Miljøvernforbundet her snakker om betinger ikke bare at NRK, P4 og Radio Norge tvinges til å fortsette sendinger på FM-båndet, men også at DAB-nettet slukkes. Det betyr farvel til Alltid Klassisk, Alltid Jazz, Alltid Nyheter og diverse andre kanaler. Det betyr at store strøk i Norge kun har NRK P1, istedetfor et mer enn et dusin ulike NRK-kanaler å velge mellom, pluss en lang rekke kommersielle kanaler. Det betyr at et stort antall ganske nye DAB-radioer går på skrothaugen. Det betyr at spesielt i bystrøk vil det ikke være mulig å starte nye kanaler, fordi det ikke er plass i FM-båndet.

    Jeg foreslår at vi prøver ut dette alternativet, f.eks. i en seksmåneders-periode fra 1. juli og ut året. Hvis det allmenne publikum er fornøyd med å gi avkall på alt de har blitt forespeilet, og fått, med DAB-teknologien, kan vi la være å starte opp DAB-senderne igjen. Hvis derimot folk flest ønsker tilgang til flere kanaler, og mer enn NRK P1 i utkant-strøkene, så starter vi opp DAB-senderne igjen og fortsetter etter den opprinnelige planen.

    Fra en ressurs-side, som er hva Naturvernforbundet snakker om, er det ihvertfall fullstendig meningsløst å bruke ressurser på å holde to separate teknologier i live begge to, når den ene tilbyr baren en liten brøkdel av hva den andre tilbyr, med dårligere kvalitet og til høyere kostnad, selv med nesten tre ganger så mange sendere og mangedobbelt energiforbruk for et langt dårligere radiotilbud.

    Skal vi oppnå gevinstene, eller redusere ressursbruken, må vi velge det ene eller det andre, ikke begge deler. Så la oss kutte alt som heter DAB midlertidig, så publikum får føle hvordan framtidens radio blir etter det alternativet.

    • Nei, det betyr ikke at NRK sine Jazz og Klassiske sendinger (eller noen andre sendinger forsvinner). DAB/DAB+ er allerede utkonkurrert av Internet Radio , som har alle NRK kanalene og mange flere – både norske og internasjonale. Jeg hører nesten utelukkende på Internet Radio i bilen og hjemme. De fleste nyere biler kommer med Internet Radio og ikke DAB. I hvert fall ikke DAB+ som har de nisje radioene.

      Dessuten er Internet Radio allerede utbygd. Internet Radio trenger ikke de ubehagelige investeringene fra myndigheter, eller fra radioer. Særlig de mindre lokale/ideale radio-kanalene vil spare penger – eller rettere sagt, vil kunne overleve. De fleste har Internet Radio sendinger i dag.

      Enda en grunn: I dag må jeg ofte skifte til Internet Radio uansett, siden DAB ikke har dekning nok. Tenk at det må bygges over hele landet (for en bortkastet kostnad!) imens noe som fungerer er allerede ferdig bygd ut!

      • Unikasting – at hver enkelt lytter har sin egen, private kanal inn til stasjonen, kan til nød fungere i et *trådbundet* nett (pluss der eneste tråløse hoppet er fra WLAN-ruteren oppunder taket ute i gangen til nettbrettet eller smarttelefonen din) – men det krever en ugudelig kapasitet på nettjenerne til de store radiostasjonene. For et drøyt år siden ble det sagt fra fra NRKs side at de totalt kunne betjene 40.000 forbindelser samtidig for TV/radio – det utgjør noe sånt som én prosent av de som potensielt kunne lytte på radio. Kapasiteten er trolig øket i dag, men den skal økes MYE for at det skal monne noe! (For en lokalradio med maks hundre lyttere av gangen er det ikke noe uoverskuelig problem.)

        Utenfor lokalnettene og fibertilkoblingene er det noe helt annet. Mobilradio fungerer kun fordi folk flest ikke har tatt det i bruk. For å bruke tilsvarende formulering som ble brukt om DAB i herværende forum: Tjuefire av tjuefem hører IKKE på nettradio. Og den tjuefemte gjør det i all hovedsak via tråbundet nett inn i huset han oppholder seg. På mobilnettet finnes det overhodet ikke frekvenskapasitet til at hver mann skal få sin private radiokanal med en konstant datastrøm i området 100 kbps. Det er rett og slett umulig. At en og annen får det i dag er greit nok, men det skalerer rett og slett ikke.

        Jeg er usikker på om du med ‘Interne Radio’ refererer til WLAN-teknologi (som den du benytter deg av innomhus, hjemme hos deg selv) – det finnes enkelte soner i det offentlige rom, i bystrøk, med åpne nett, men å hevde at det ferdig bygget ut over hele landet, i samme grad som DAB, det er _fullstendig_ på jordet. Hvis du snakker om bruk av 3G/4G mobiltelefon: I byene er det god dekning, langs hovedveiene er det god dekning. Drar du ut i terrenget, vekk fra asfalterte veier (og delvis også langs asfalterte, men smale, veier) , opp i fjellheimen, ut mellom holmene, er dekningen… vel… ikke helt pålitelig, for å si det sånn, når vi snakker 3G/4G. GSM-900 har bedre dekning, f.eks. i mange tunneller, men det er irrelevant for radiobruk.

        Og mobilnettet er langt fra ferdig utbygget. Telenor og Telia/NetCom har de siste årene brukt 8-9 milliarder kroner _hvert eneste år_ på videre utbygging, mens den totale kostnaden for DAB-nettet er på en snau milliard totalt, fra starten og fram til i dag. De to (ikke-lokale) DAB-blokkene, med til sammen mellom 30 og 40 kanaler dekker landet med i overkant av 900 sendepunkter. Telenor Mobil har rett oppunder ÅTTE TUSEN basestasjoner for sitt mobilnett; jeg vil anta at Telia/NetCom har om lag det samme. Altså mellom femten og tjue ganger så mange sendepunkter, og fortsatt er arealdekningen langt dårligere.

        For lokalradioene kan det godt hende at Internett-radio – det være seg via fiber eller mobil – er en bedre løsning enn DAB, særlig utenfor byene. (I byene kan kostnadene til en DAB-sender fordeles på opptil 15-20 kanaler, som senderen kan betjene, men er én lokal bygderadio den eneste brukeren og 92% av senderens kapasitet står uutnyttet, blir det for kostbart.)

        Også ved en overgant til Internett-radio får vi et søppelberg på 10 millioner velfungerende FM-radioer – DET problemet er like stort selv om det er Internet, og ikke DAB , som tar over.

        Det blir heller ikke noe nevneverdig billigere å skifte ut radioene: Jeg kjøpte meg nettopp en liten bærbar «kjøkkenradio» med DAB (og FM) til snaut 700 kr. Skulle jeg høre radio på mobilen måtte jeg anskaffe meg en smarttelefon til den mangedobbelte prisen. Og den typen telefoner krever opplading daglig. Drar du på en ukes telttur kan du ikke bare ta med deg etpar ekstra batterier, slik du kan med en liten DAB-radio. Dessuten krever de et abonnement med en betydelig datakvote.

        Hvis du likevel har rett, da bør jo lokaradioene komme seg over på Internett-radio raskest mulig og bare ignorere DAB. Hvis DAB er død allerede, er det ikke energien verd å prøve å bekjempe den.