Medietilsynet foreslår å øke støtten til lokalradio med 26 millioner kroner, blant annet ved å gi støtte til redaksjonell drift.
Medietilsynet offentliggjør i dag en utredning om de direkte mediestøtteordningene. Der kommer det gode nyheter for lokalradio. Tilsynet foreslår en slags «pressestøtte» også for lokalradio, med visse kriterier.
Medietilsynet foreslår å opprette en egen driftstilskuddsordning for lokalradio med konsesjon til drift på DAB og FM, og som har redaksjonelt ansatte.
– Formålet er å styrke journalistisk produksjon og formidling av lokale nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt hos disse lokalradioene, skriver tilsynet i rapporten. De anbefaler en bevilgning på 20 millioner kroner årlig fra og med tilskuddsåret 2023,
Om bakgrunnen for forslaget skriver Medietilsynet:
– Lokalkringkasting er en gruppe medier som i liten grad mottar driftstilskudd fra det offentlige, sammenliknet med støttenivået til tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier. Sårbarheten til lokalkringkasterne, særlig lokalradioene, er framhevet av mange aktører som har gitt innspill til denne utredningen. Lokalradioene utgjør et vesentlig bidrag til det norske avsendermangfoldet, og Medietilsynet foreslår flere tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig driftsøkonomi for denne delen av bransjen. Medietilsynet foreslår blant annet å opprette en ny driftstilskuddsordning for å styrke journalistisk produksjon av lokale nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt i lokalradioer med redaksjonelt ansatte.
Medietilsynets erfaringer tyder på at et driftstilskudd kan være mer formålstjenlig enn prosjektstøtte for å styrke løpende innholdsproduksjon som er relevant for lokalsamfunnene, som for eksempel lokale nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt.
For at lokalradioene skal kunne ha en journalistisk produksjon og bidra til et lokalt innholdsmangfold, vurderer Medietilsynet det som viktig at disse mediene har tilstrekkelig driftsøkonomi til å kunne ha redaksjonelle medarbeidere ansatt.
Flere endringer for lokalradio
Støtten til digitalisering av lokalradio foreslås økt. Økningen gjelder driftstilskudd til lokalradio og anleggskonsesjonærer for digitale lokalradionett. Det økte støttebehovet er beregnet til fem millioner kroner årlig.
Hvis Medietilsynet får gjennomslag for sin rapport blir det også økt støttetak for driftstilskudd for etniske og språklige minoriteter. Det er i dag et tilskuddstak på 75 000 kroner i driftstilskudd til lokalradioer for etniske og språklige minoritetsgrupper. Tilskuddstaket foreslås økt til 200 000 kroner. Forslaget antas å koste årlig 1 million kroner, som må dekkes ved økning i bevilgningen.
Det ser også ut til å bli en økning i potten til lokale programproduksjoner. Bakgrunnen er at redaktørstyrte audiovisuelle bestillingstjenester og podkaster kan søke støtte til programproduksjon og kompetansehevende tiltak.
Medietilsynet foreslår at audiovisuelle bestillingstjenester og podkaster som er redaktørstyrt og som har et innhold som retter seg mot et lokalt publikum, bør kunne søke om å få tildelt tilskudd til programproduksjon og kompetanseheving. Ettersom flere aktører enn i dag kan søke disse tilskuddskategoriene, foreslår Medietilsynet å øke bevilgningen noe for å unngå at endringen får en omfordelende effekt. Det foreslås en samlet økt bevilgning på 0,5 millioner kroner
En mindre detalj er at de vil overføre tilskudd til utviklingsprosjekter til ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier:
Det er i dag mulig å søke om støtte til utviklingsprosjekter fra ordningen for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. Dette formålet foreslås tatt ut og overført til ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Beregnet årlig innsparte midler i ordningen for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier er 0,5 millioner kroner, mens ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd økes tilsvarende.
Oppsummert konkluderer Medietilsynet med at de direkte mediestøtteordningene fortsatt er viktige bidrag til å bevare og utvikle et mangfold av redaktørstyre journalistiske medier.
– Dette er i tråd med de mediepolitiske målene om å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet, skriver direktør Mari Velsand i rapporten.
– Etter en helhetlig gjennomgang og evaluering av ordningene, er Medietilsynet likevel kommet til at det bør gjøres enkelte endringer. I tillegg foreslår vi å opprette to nye støtteordninger, og øremerke midler til undersøkende journalistikk.
Rapporten, som inneholder mye mer enn dette, er et forslag fra Medietilsynet og overleveres nå Kulturdepartementet som skal bearbeide forslagene før de sendes ut på høring.
