Tilskuddsordningen skal kun gjelde lokale lydmedier. Det svarer Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen på spørsmålet om tilskuddsordningen som er viktig for mange lokalradioer.
Det var Stortingsrepresentant Olaug Vervik Bollestad (KrF) som stilte et skriftlig spørsmål til kulturministeren om lokalradio.
Dette gikk på at det tilsynelatende virket som Regjeringen åpner opp for at alle tyder lydmedier, som podkast etc. kan søke om midler fra tilskuddsordningen som i all hovedsak er rettet mot lokalradio og lokal-TV.
I sitt svar peker kulturministeren på at det kun er åpnet for redaktørstyrte lokale lydmedier og podkaster som er lokalt rettet.
Hun mener det kan stimulere til økt lokal innholdsproduksjon men er åpen for tilbakemeldinger.
Spørsmålet:
Regjeringen åpner i sitt budsjettforslag opp tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier, slik at alle aktører på lydfeltet skal dele støttemidlene som bare lokalradioer kan søke på i dag. Dette har blitt kritisert av Norges Lokalradioforbund og lokalradioer over hele landet.
Er det gjort noen beregninger fra regjeringens side over hvor stor andel av den samlede potten som framover vil gå til andre aktører enn lokalradioer?
Svaret:
Anette Trettebergstuen: På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet utarbeidet Medietilsynet en rapport om de direkte mediestøtteordningene. Rapporten er en del av grunnlaget i departementets arbeid med de fireårige styringssignalene for mediestøtten, som ble lagt fram i budsjettet for 2023.
Medietilsynet anbefalte flere tiltak for å styrke ordningen for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. I budsjettet varslet regjeringa at vi i tråd med Medietilsynets forslag vil høre et forslag om å heve tilskuddstaket for driftstilskudd til etniske og språklige minoritetsradioer og utvide ordningen slik at audiovisuelle bestillingstjenester og podkast også kan motta tilskudd. Det tas sikte på å sende endringer i forskriften på høring i løpet av 2023 slik at endringene kan tre i kraft 1.1.2024.
Representanten hevder at regjeringens forslag vil gjøre at «alle aktører på lydfeltet skal dele støttemidlene som bare lokalradioer kan søke på i dag». Dette er ikke riktig. Ordningen vil fortsatt begrenses til lokale lydmedier. Forslaget om å heve tilskuddstaket for driftstilskudd til etniske og språklige minoritetsradioer kan innebære en økning i tilskuddet til slike lokalradioer, men vil ikke åpne for at nye aktører kan søke. Forslaget om å inkludere audiovisuelle bestillingstjenester og podkast vil åpne for noen nye aktører, men forslaget innebærer kun å åpne for at tilbydere av 1) redaktørstyrte lokale audiovisuelle bestillingstjenester og 2) tilbydere av redaktørstyrte podkaster som hovedsakelig retter seg mot et lokalt publikum. Medietilsynet har foreslått at disse to avgrensede gruppene bør kunne søke om tilskudd til lokal programproduksjon og til kompetansehevende tiltak.
Bakgrunnen for forslaget er at markedet for ikke-lineære tjenester er i stor utvikling, og at disse medietypene kan få økt betydning for de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon i samfunnet i framtiden. Medietilsynet mener derfor at disse aktørene bør kunne søke tilskudd til tiltak for å heve egen kompetanse knyttet til produksjon og formidling av lokale lyd- eller bildeprogram. Muligheten for å søke om tilskudd til lokal programproduksjon for redaktørstyrte audiovisuelle bestillingstjenester og podkaster er etter Medietilsynets vurdering framtidsrettet og kan stimulere til økt lokal innholdsproduksjon og et bredere lokalt innholdsmangfold. Medietilsynet foreslo å øke bevilgningen med 0,5 millioner kroner for å unngå at endringen får en omfordelende effekt. Dersom man går inn for en slik ordning vil det da uansett ikke forventes at en stor andel av rammen vil gå til denne typen lokalmedier.
Vi er selvfølgelig åpne for alle konstruktive innspill og synspunkter på forslaget, og beslutningen vil ikke fattes før vi har hatt en grundig behandling på bakgrunn av høringen.
