Noen små lyspunkter til tross, årets budsjettforslag er bedrøvelig lesning for lokalradiobransjen. Regjeringen gir verken tilslutning til dedikert redaksjonell mediestøtte for lokalradio eller en større økning i digitaliseringstilskuddet til bransjen, slik Medietilsynet har anbefalt. Det kommer frem i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble fremlagt torsdag. Norsk Lokalradioforbund er svært skuffet over budsjettforslaget som ikke viser vilje til å sette kurs for lokalradiobransjen, nå når de store linjene nå skal trekkes opp.
Kultur- og likestillingsdepartementet har med bistand fra Medietilsynet siden 2021 arbeidet med å utforme grunnlag for et forslag til nytt fireårig styringssignal for den direkte mediestøtten i perioden fra 2023 til 2026. I sin gjennomgang av mediestøtteordningene foreslo Medietilsynet å øke støtten til lokalradio med 26 millioner kroner, blant annet ved å gi støtte til redaksjonell drift for å styrke journalistisk produksjon og formidling av lokale nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt hos lokalradioene. Tilsynet foreslo også å øke tilskuddet til digitalisering av lokalradio med fem millioner kroner.
I en egen meldingsdel i det nylig fremlagte statsbudsjettet, har Kultur- og likestillingsdepartementet nå konkludert med hvilke endringer som anbefales i de direkte mediestøtteordningene og hvilke bevilgninger som følger med de ulike ordningene.
LES OGSÅ: Alle FM-konsesjoner skal lyses ut på nytt i 2025
Sier nei redaksjonelt tilskudd for lokalradio
Departementet mener at det vil kreve store ressurser å føre tilsyn med en ordning for driftstilskudd til lokalradio og at det antakelig også vil kreve utstrakt bruk av skjønn, fordi man må føre tilsyn med innholdet for å sikre ordningens treffsikkerhet. Videre vises det til at staten allerede bidrar til lokalt nyhetsinnhold gjennom produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskuddet til innovasjon og utvikling, og tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier.
Med disse argumentene går departementet mot anbefalingene til sitt eget forvaltningsorgan, når de i budsjettet fraråder å etablere en egen tilskuddsordning for lokalradio. Departementet mener det beste virkemiddelet for å støtte lokalradio på nåværende tidspunkt, er å bidra til digitalisering gjennom den eksisterende tilskuddsordningen for lyd- og bildemedier, men heller ikke der er tilsynets forslag til nødvendige justeringer tatt til følge.
– Når det gjelder arbeidet med bedre og mer treffsikker pressestøtte til lokalradio så har Stortinget ved gjentatte anledninger de siste årene slått fast viktigheten av at norsk mediemangfold består av mer enn bare flere aviser – det er ikke mulig å lese det samme ut av statsbudsjettet eller de fireårige styringssignalene som kommer fra Kulturdepartementet. Det sier styreleder Aslak Skretting i Norsk Lokalradioforbund.
Forbundet har ved hver korsvei de siste årene argumentert for at det må tas grep for å jevne ut konkurransevilkårene i den lokale journalistikken, dersom lokalradioene skal fortsette å kunne operere i samme marked som avisene – og det tas ingen grep i dette budsjettet for å adressere disse utfordringene.
– Medietilsynet adresserte bransjens utfordringer svært godt i sin rapport, og presenterte gode forslag til løsninger. Derfor er det desto mer skuffende å se at hverken vi eller tilsynet er blitt hørt av departementet, i våre beskrivelser av hva som skal til for å lykkes med overgangen til DAB også for de lokale kanalene, sier Skretting.
LES OGSÅ: Nå avgjøres lokalradioenes redaksjonelle fremtid
Foreslåtte endringer i tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier
Medietilsynet har overfor departementet anbefalt flere tiltak for å styrke ordningen. Blant annet har tilsynet foreslått å øke bevilgningen for tilskuddsrammen til digitaliseringsformål med 5 millioner kroner og at denne økningen bør gå til driftsstøtte for å digitalisere lokalradio. Tilsynet har også foreslått å heve tilskuddene til etniske og språklige minoritetsradioer og å innrette ordningen slik at leverandører av andre lydtjenester kan innlemmes i tilskuddsordningen.
I sitt budsjettforslag foreslår departementet å bevilge 22,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier i 2023, en økning på 0,6 mill. kroner fra året før, men 4,4 millioner mindre enn hva Medietilsynet har oppfordret til. Av andre endringer, vil departementet sende på høring et forslag om å heve tilskuddstaket for driftstilskudd til etniske og språklige minoritetsradioer og å utvide ordningen slik at audiovisuelle bestillingstjenester og podkast også kan motta tilskudd fra ordningen. Det tas sikte på at endringer i forskriften skal sendes på høring i løpet av 2023, og at endringene kan tre i kraft 1.1.2024.
– Digitaliseringen koster – lokalradiobransjen bygger ut sendernett for DAB i tett samarbeid med myndighetene, men midlene som settes av til digitalisering har for lengst sluttet å holde tritt med omfanget av prosjektet, og lokalradioene blir sittende med en for stor del av regningen. Dette truer bærekraften i digitaliseringen, og lokalradioene føler seg overlatt til seg selv. Medietilsynet kom med forslag om å øke rammen for tilskuddene til digitalisering, vi er svært skuffet over at det hverken kommenteres eller følges opp av departementet. Vi vet at flere aktører har vært avventende til hva som skulle komme, mens de har vurdert en eventuell nedskalering av aktiviteten sin de siste månedene – nå er vi redd for hvilke konsekvenser budsjettet raskt vil kunne få, mener Skretting.
Dette betyr at departementet gjennom sitt budsjettforslag i svært liten grad hensyntar bransjens behov. NLR har ved flere anledninger påpekt at rammene for tilskuddsordningen til lokale lyd- og bildemedier, har svært begrenset i forhold til behovet. Ordningen er ved flere anledninger utvidet i omfang og gitt nye innretninger, uten at det i særlig grad er tilført mer økonomiske ressurser. Å åpne opp tilskuddsordningen for aviser, podkastaktører og frittstående lydprodusenter bidrar til at en at en stadig mindre andel av ordningen vil tildeles lokalradio.
– Det lille lyspunktet for lokalradioene i dag, som blir viktig for dem det gjelder, er endringen det legges opp til gjennom å heve støttetaket for de største minoritetsradioene. Disse radioene fyller en viktig rolle, og har få andre inntektskilder – vi frykter likevel at mulighetene for økte tilskudd skal spises opp av at tilskuddsordningen åpnes opp for helt andre søkergrupper enn hva tilfellet er i dag, og at den ikke tilføres friske midler.
Norsk Lokalradioforbund vil fortsette sitt arbeid for å utjevne forskjellene i støtteordninger mellom de ulike medietypene og sikre lokalradio bedre og mer forutsigbare offentlige stimuleringstiltak. Forbundet vil være tydelige i vår tilbakemelding i den kommende budsjetthøringen.
– Vi fester nå vår lit til Familie- og kulturkomiteen som vi opplever som lyttende og forståelsesfulle for lokalradioenes situasjon, vi håper det vil være mulig for dem å ta grep for å bedre på situasjonen i budsjettforhandlingene som venter, avslutter Skretting.
