Kulturminister Lubna Boby Jaffery vil ikke blande seg inn i uenigheten mellom TONO og flere lokalradioer når det gjelder vederlag for musikkrettigheter. Men hun nevner noe om mediestøtte som kan være interessant.
Det har vært flere tilfeller de siste ukene der lokalradio raser over det de mener er urettferdig høye krav om betaling for å spille musikk på radioen. Saken ble tatt opp på høyt politisk nivå av Tage Pettersen fra Høyre som sendte inn et skriftlig spørsmål til kulturministeren.
Nå foreligger svaret og Jaffrey er forsiktig med å kommentere hvordan TONO bør beregne vederlag for musikkrettigheter. I sitt svar henviser ministeren til at det er anlagt en rettslig prosess samtidig som det foregår generelle samtaler mellom TONO og Norsk lokalradioforbund:
– Disse prosessene er det ikke naturlig eller hensiktsmessig at jeg blander meg i, skriver Jaffery.
Men i hennes svar finner vi også noe om mediestøtte. Kulturministeren lover ingen ting, men det kan kanskje være et positivt signal at hun nevner rammevilkår for lokalradio og nye styringssignaler for mediestøtten i den samme setningen?
– Når det gjelder de økonomiske rammevilkårene for lokalradiosektoren, så vil jeg vurdere disse i forbindelse med de nye, fireårige styringssignalene for mediestøtten, som skal legges frem høsten 2026, er det som står i svaret til Jaffery..
Nedenfor følger hele svaret fra kulturminister Lubna Boby Jaffery, men for ordens skyld tar vi også med spørsmålet:
Spørsmål
Tage Pettersen (H): Hvordan vil statsråden sikre at TONO følger gjeldende lovverk, spesielt når det gjelder tariffene for små lokalradioer, og hvilke tiltak vil departementet iverksette for å hindre at de høye vederlagene bidrar til en uheldig konsentrasjon av konsesjoner blant noen få aktører, til skade for mangfoldet i norsk lokalradio?
Begrunnelse
TONO, som opererer med konsesjon, har rett til å innkreve vederlag for offentlig fremføring av musikk, inkludert på radio. Denne ordningen har fungert som en mekanisme for å sikre rettferdig kompensasjon til musikkrettighetshaverne, men det har også ført til økende økonomiske utfordringer for små lokalradioer, som i mange tilfeller har blitt tvunget til å bruke statsstøtten fra Medietilsynet for å betale vederlagene til TONO.
I lys av dette oppstår spørsmålet om hvordan Kulturdepartementet vil sikre at TONO følger lovverket, spesielt i lys av påstandene fra flere lokalradioer om at de ikke har blitt behandlet i samsvar med den nye «Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.» Den kraftige økningen i vederlagene, kombinert med de økonomiske utfordringene som små lokalradioer står overfor, har ført til en utvikling hvor mange radioer ikke lenger har råd til å opprettholde driften. Som et resultat har vi sett en nedgang i mangfoldet, og flere lokalradioer har blitt overtatt av et fåtall store aktører. Dette er en uheldig utvikling for det lokale mediemangfoldet, som ble ansett som en viktig del av digitaliseringens mål.
I tillegg har de små lokalradioene ikke nødvendige ressurser til å føre en rettslig prosess mot TONO, som benytter noen av de mest erfarne advokatene i landet. Dette setter de små aktørene i en sårbar situasjon, der deres mulighet til å overleve økonomisk blir stadig mer truet.
Dette spørsmålet handler om hvordan Kulturdepartementet kan sikre en rettferdig balanse mellom rettighetene til musikkens skapere og de små lokalradioenes mulighet til å operere, samt hvordan departementet kan bidra til å hindre at en liten gruppe store aktører dominerer markedet på bekostning av mangfoldet som ble lovet med digitaliseringen av norsk radio.
Svar
Lubna Boby Jaffery: Det fremgår av begrunnelsen for spørsmålet at det er uenighet mellom TONO og lokalradioer om vederlaget som skal betales til TONO for bruk av musikk i lokalradio. Av medieoppslag fremgår også at en lokalradio har anlagt sak for Oslo tingrett for å få spørsmålet avgjort. Så vidt jeg forstår er det også dialog mellom TONO og Norsk lokalradioforbund om beregning av vederlaget. Det pågår dermed prosesser knyttet til fastsettelsen av vederlaget som skal betales til TONO for bruk av musikk i lokalradio. Disse prosessene er det ikke naturlig eller hensiktsmessig at jeg blander meg i.
Spørsmålene som reises, er regulert i blant annet lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Loven har som formål å sørge for at kollektiv forvaltning av rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere av åndsverk. Patentstyret fører tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes.
I loven § 28 fastsettes krav til lisensvilkår og tariffer. Lisensvilkårene skal baseres på objektive og ikke-diskriminerende kriterier, og vederlaget for tillatt bruk skal være rimelig. Bestemmelsen gir ikke uttrykk for hva vederlaget skal være, men angir de ytre rammene for vederlaget. Selve grunnlaget for vederlaget følger av åndsverkloven, som blant annet har som formål å ivareta en rimelig balanse mellom rettighetshavernes interesser på den ene siden og brukernes og allmenhetens interesser på den andre siden.
Det følger av loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. at når partene er uenige, så kan spørsmålet om et forslag til lisensvilkår er i samsvar med § 28, forelegges domstolene. At brukeren har rett til å kreve dette, fremgår av loven § 53. Å reise sak for domstolene kan imidlertid være en høy barriere. I et forslag som Kultur- og likestillingsdepartementet hadde på høring sist vinter, er det også lagt opp til at partene kan få meklingsbistand ved forhandlinger om lisensvilkår etter § 28. Det finnes dermed mekanismer i både eksisterende og foreslått regelverk som skal bidra til å sikre at vederlagsfastsettelsen er i tråd med loven. Som statsråd har jeg og mitt departement etter loven ingen rolle i disse mekanismene.
Når det gjelder de økonomiske rammevilkårene for lokalradiosektoren, så vil jeg vurdere disse i forbindelse med de nye, fireårige styringssignalene for mediestøtten, som skal legges frem høsten 2026. I den forbindelse har jeg bedt Medietilsynet blant annet om å vurdere om den eksisterende innretningen av tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier er hensiktsmessig, herunder om sammensetningen av driftstilskudd og prosjekttilskudd bør endres, samt om tilskudd til digitalisering av lokalradio er tilpasset det faktiske behovet. Jeg vil i løpet av våren også be Norsk lokalradioforbund om en redegjørelse for den økonomiske situasjonen for sektoren.
