Uten en form for pressestøtte til Lokalradioene risikerer vi å bli redusert til kun musikk og bingo – og da mister lokalsamfunnene en av sine viktigste stemmer, skriver redaktør i Nea Radio, Karin Jegtvik i en kronikk.
Kjære politikere, alle sier dere det samme: Mediemangfold er viktig. Redaktørstyrte medier er avgjørende.
Men når det kommer til handling, står vi i lokalradioene fortsatt uten en eneste krone i fast støtte.
Nei, vi går ikke konkurs i morgen. Men vi bygger gradvis ned tilbudet vårt. Vi har allerede kuttet i helgesatsingene. Vi har droppet kveldsoppdrag vi før anså som selvsagte.
Bit for bit mister vi evnen til å være den stemmen vi alltid har vært for lokalsamfunnene i nedslagsfeltet vårt.
Og det er det som er faren: at lokalradioene til slutt ender som innholdsløse kanaler – bestående av kun musikk og bingo. Uten journalistikk og uten samfunnsoppdrag. Da mister vi mangfoldet, og en viktig aktør i lokaldemokratiet blir borte.
Når alt står på spill
For noen uker siden gikk kvikkleira ved Ronglan i Levanger. E6 raste ut, jernbanen ble stengt, Norge ble delt i to. Vi i Nea Radio la om sendeskjemaet og sendte tre timer kontinuerlig beredskapsradio i de mest kritiske timene.
Vi ga folk informasjonen de trengte mens de sto i bilene sine på omkjøringsveiene, mens uvissheten var størst. Nettavisene skrev saker og laget video. Men bare radio kunne være der – i sanntid, med lyd, midt i hverdagen til folk.
Hvilket annet mediehus klarer å levere denne beredskapen til folket så raskt og med lokalkunnskapen vi har?
Vi har vært først ute med store saker, som dekningen av det så omtalte pasientjournal-systemet Helseplattformen, vi deltar i samfunnsdebatten, setter dagsorden og tør å stille de vanskelige spørsmålene.
Vi har gjort viktige nyhetssaker lokalt tilgjengelig for flere, og løftet dem til et regionalt – og også nasjonalt – nivå.
Samtidig dekker vi også kulturbegivenheter, teaterpremierer, festivaler og konferanser, butikkåpninger og andre næringslivsatsinger.
Vi gir ungene en stemme når de står på scenen. Vi gir ungdom muligheten til å delta i debatt for første gang. Vi er en arena der nye kulturaktører, musikere og politikere får slippe til – ofte lenge før noen av de større mediene får øye på dem.
Dette er også verdifull journalistikk. Ikke mindre – men annerledes. Og like nødvendig for et levende lokaldemokrati.
Økonomien som vakler
Lokalradioene står på to vaklende inntekts-bein: annonser og bingo. Begge er usikre. Når økonomien strammer seg til, er det markedsbudsjettene som kuttes først.
Samtidig flyttes annonsekronene over til globale aktører som Facebook. Resultatet? Mindre penger til lokal journalistikk – og mindre kapasitet hos oss til å gjøre den jobben vi faktisk er satt til.
På fire år har vi i Nea Radio gått fra ti til fem årsverk i redaksjonen. Halvert kapasitet – det sier seg selv at dét er tøft.
Ikke støtteverdig
Produksjonsstøtten til lokalavisene, pressestøtten, ble opprettet for å sikre mangfold. Den fungerer for aviser. Men radioene? Vi faller utenfor. Vi kan søke prosjektmidler, ja, men ofte får vi avslag – ikke fordi temaene ikke er viktige, men fordi prosjektene våre ikke anses «nytt nok» eller «innovativt nok».
Hvor innovativt var det å dekke kvikkleireskredet? Eller å løfte lokale debatter som fylkespartilederdebatten i Trøndelag før valget i 2023, der MDGs Tommy Reinås etterpå takket oss for å være de eneste som faktisk samlet alle toppene til debatt?
Det er journalistikk. Det er samfunnsoppdraget vårt. Men dagens ordning ser ikke ut til å regne det som støtteverdig.
Hvor innovativ er det egentlig forventet at en lokalradioredaksjon bestående av fem årsverk skal være …?
Være eller ikke være
Vi vet at Medietilsynet gjør en grundig jobb. Dette handler ikke om dem. Men om at systemet og kriteriene slik de er utformet, ikke alltid speiler hvordan journalistikk faktisk blir til – og hvem den er viktig for.
Vi savner en støtteordning som også rommer det daglige redaksjonelle arbeidet vi i lokalradioene gjør. En ordning som lar redaktørene definere hva som er viktig journalistikk i sitt lokalsamfunn.
Dette er ikke luksus. Det er livsnødvendig for demokratiet lokalt. Vi er allerede på overtid. Vi er sårbare, og vi har kniven på strupen. Nå handler det om å overleve.
Lokalradioen står på kanten av stupet.
Så kjære politikere, dere kan ikke lenger si at dere heier på mediemangfold og redaktørstyrte medier, og samtidig se oss forvitre uten støtte. Hvis dere virkelig mener alvor, må dere ta ansvar.
Valget er deres – men tiden renner ut.
Kronikk skrevet av Karin Jegtvik, redaktør i Nea Radio
