Kulturminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor
Mediepolitikk

Kulturministeren vil ikke gjøre mer for eiermangfold på DAB

Kulturminister Linda Hofstad Helleland vil ikke gjøre mer for at det kommer flere aktører på DAB og vil heller ikke øke støtten til lokalradio. Det kommer fram i svaret på et skriftlig spørsmål fra Aps stortingsrepresentant Masud Gharahkhani:

Han stilte spørsmålet: Hvordan vil kulturministeren konkret følge opp Lokalradioforbundets bekymringer, for å sikre et større eiermangfold i radiotilbudet i Norge?

Begrunnelsen for spørsmålet var Lokalradioforbundets klage til ESA. Svarene fra kulturdepartementet mangler konkrete tiltak for hvordan man vil bistå lokalradioene for å delta i den digitale utviklingen. Dette er viktig for eier- og mediemangfoldet, skrev Gharahkhani blant annet:

 

Dette er svaret fra Kulturministeren:

I begrunnelsen for sitt spørsmål skriver representanten Gharahkhani at Radio Norge og P4 disponerer Riksblokk I frem til 2032 og at to aktører dermed vil være alene om nasjonal, kommersiell radio i 14 år fremover. Dette er sterkt misvisende.

Det er avsatt frekvenser for i alt fem frekvensblokker i DAB-nettet. NRK disponerer sin egen blokk (Regionblokka). MTG og Bauer Media disponerer Riksblokk I. I tillegg er lokalradioblokken, som er inndelt i 37 regioner, under gradvis utbygging.

Foreløpig er det tildelt anleggskonsesjoner i 33 av de 37 regionene i dette nettet. I tillegg kan ytterligere én frekvensblokk (Riksblokk II) bygges ut for riksdekkende eller regionale sendinger, dersom det er etterspørsel.

Digitaliseringen betyr at det er lettere å etablere riksdekkende radiotilbud enn noen gang. I FM var det bare plass til fem tilnærmet landsdekkende radiokanaler. I DAB er det potensielt plass til opp mot 60 kanaler.

Det blir følgelig misvisende å hevde at to aktører blir alene om kommersiell radio i de nærmeste årene. Hvor mange riksdekkende kanaler vi får avhenger av det kommersielle grunnlaget for radiodrift i årene fremover. I de riksdekkende nettene er det riktig nok færre aktører, med én offentlig eid aktør og foreløpig to riksdekkende, kommersielle aktører.

Medietilsynets oversikt over konsesjonærer i Lokalradioblokka på DAB og på FM viser at det er et betydelig eiermangfold blant lokalradioene. Det samlede innholdsmangfoldet i DAB er stort både nasjonalt og lokalt.

I henhold til Stortingets forutsetninger er Riksblokk I bygget ut til minst 90 pst av husstandene. Øvrige frekvensblokker som er aktuelle for kommersielle aktører , dvs Riksblokk II og lokalradioblokken, er ikke underlagt dekningskrav.

Det innebærer at disse kan bygges ut gradvis, i takt med hva aktørene vurderer som kommersielt attraktivt. Jeg vil i denne forbindelse vise til for eksempel Riksblokk II er bygget ut med sendere i Rogaland og Sunnhordaland.

Vilkårene for tilgang til kapasitet i DAB-nettet ble drøftet i Meld. St. 8 (2010-2011). Der uttalte departementet at en i utgangspunktet forventet at innholdstilbudet i Riksblokk I ville bli preget av innholds- og eiermangfold, men at en ikke kunne utelukke at det på et senere tidspunkt kunne bli aktuelt å gjennomføre tiltak for å sikre bl.a. eiermangfold.

Stortinget sluttet seg til departementets forslag til regulatorisk håndtering av de ulike frekvensblokkene, jf. Innst. 329 S (2010-2011). Et flertall i komiteen uttalte samtidig at innehavere av frekvenstillatelser i Riksblokken i utgangspunktet bør stå fritt med hensyn til hva kringkasterne skal sende i nettet og at målet om mediemangfold er ivaretatt gjennom utbygging av Regionblokka (NRK) og Riksblokk I.

Jeg er i likhet med representanten Gharahkhani opptatt av at lokalradiosektoren skal ha sin naturlige plass i det fremtidige radiotilbudet. I 2015 la regjeringen frem St. meld nr. 24 (2014-2015) som redegjør for hvilke rammevilkår som ville bli fastsatt for lokalradiosektoren i tilknytning til digitaliseringen av radiomediet. Meldingen la blant annet opp til at de aller fleste lokalradioer kunne fortsette å sende på FM fram til utgangen av 2021, at det gis tilskudd til digitalisering av lokalradioer, samt en liberalisering av konsesjonsvilkårene til lokalradio.

Ved behandlingen av meldingen sluttet et bredt flertall seg til Kulturdepartementets vurderinger og forslag til tiltak og rammevilkår for lokalradiobransjen, jf. Innst. 370 S (2014-2015). Som det fremgår av mitt svar er barrierene for å etablere seg i radiomarkedet senket betydelig gjennom digitaliseringen.

I tillegg har vi opprettet økonomiske støtteordninger som i særlig grad er innrettet mot behovene til lokalradioene. På denne bakgrunn ser jeg ikke behov for ytterligere økonomiske eller regulatoriske virkemidler for å øke eiermangfoldet.

Om forfatteren

blank

Kyrre Dahl

Kyrre Dahl har over 30 års erfaring som programleder og journalist i radiobransjen. Han driver bransjenettstedet radionytt.no, jobber for bl.a. Radionyhetene og diverse lokalradioer. Dahl er også nettredaktør på lokalradio.no.

2 kommentarer

Klikk her for å legge igjen en kommentar

  • Antingen är kulturministern okunnig eller så är kulturministerns omdöme berusat och korrumperat av makten och härligheten a la DDR-style.

    Den lokala radion har inget val. Man är tvingade med ett statlig påbud, värdig forna DDR, att använda en teknisk ålderdomlig lösning som skapar etermedia-oligopol. Det är motsatsen till mångfald och pluralism.

    I en marknadsekonomi är det marknaden som skall avgöra vad som är gångbart, inte en övervintrad DDR-inpirerad okunnig kulturminister.

    Kulturministern

  • Kulturministeren sier: ” I tillegg har vi opprettet økonomiske støtteordninger som i særlig grad er innrettet mot behovene til lokalradioene.”
    Noen som vet hva disse støtteordningene er? Jeg etterlyser en styrking av FM for lokalradioene. Det vil være et sterkt ønske og behov blant lytterne for videre satsning på FM langt inn i fremtiden til vi får en naturlig overgang til internett radio. DAB er en uønsket og akterutseilt teknologi som som innebærer en tragisk sløsing med nasjonale ressurser.