Abid Q. Raja - Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet
Mediepolitikk

Ledig plass på DAB er svaret fra Raja

Kulturminister Abid Raja har svart på et skriftlig spørsmål om reklameforbud på FM i storbyene. Han mener at lokalradio skal digitaliseres og at det er mer enn nok plass for lokalradio å sende på DAB. 

Det var stortingsrepresentant fra Sp, Åslaug Sem-Jacobsen, som sendte inn et skriftlig spørsmål til kulturministeren.

Hennes spørsmål var:

Hva er begrunnelsen for at departementet plutselig foreslår et slikt totalforbud mot reklame, sponsing og produktplassering for en gruppe av lokalradioer som sender på FM, og på hvilket vis gagner det mediemangfoldet vårt at alle som bor i de fire største byene våre med et slikt forbud kommer til å få langt færre lokalradioer å lytte til siden lokalradioene er avhengig av denne typen inntekter for å overleve?

Radio SKAL digitaliseres, skriver Raja

I svaret som nå foreligger skriver Kulturministeren at det er et  underliggende premiss at radiomediet skal digitaliseres.  Det pekes videre på at det er ledig kapasitet i DAB-nettene i storbyområdene.

Når det gjelder reklameforbudet så avviser Raja at dette kommer “plutselig”:

– Lokalradioene det er snakk om har konsesjon til å sende nisjeradio på ikke-kommersielt grunnlag i og rundt de store byene. Forslaget som er sendt på høring innebærer noen endringer for å sikre at disse radioene faktisk driver ikke-kommersielt i tråd med det Stortinget har bestemt, går det fram av svaret.

Raja viser til at Stortinget har bestemt at det ikke skal være kommersielle lokalradioer på FM i storbyene for å ikke forsinke digitaliseringen av radiomediet.

De nasjonale radiokanalene slo av sine FM-sendere i 2017, mens lokalradio utenfor storbyene fikk fortsette på FM som før. Samtidig innførte Stortinget strenge begrensninger på FM i storbyene, blant annet samsendingsforbud og inntektsbegrensning.

Når det gjelder de lokalradioene som faktisk blir rammet av et reklameforbud mener Raja at det i praksis er svært få og at de har liten reklameinntekt i dag ( nå er begrensningen 135 000 kr. i året ) og at denne endringen vil få liten betydning.

Han viser også til at lokalradio kan få støtte til digitalisering, men etter det lokalradio.no kan se skriver han ingenting om hvordan nisje-radioene  i storbyene skal få sine driftsinntekter fra.

Hele svaret fra Kulturminister Abid Raja: 

Omleggingen fra analog til digital radio har strukket seg over mange år og er blant annet forankret i to stortingsmeldinger og Stortingets behandling av disse. Et underliggende premiss har hele veien vært at radiomediet skal digitaliseres. Samtidig har man vært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for lokalradioene gjennom teknologiskiftet, da disse anses som viktige bidragsytere til det norske mediemangfoldet. Dette er også bakgrunnen for at vi har vedtatt endringer i tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier og sendt på høring et forslag om å forlenge eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio i ytterligere fem år, frem til utgangen av 2026. Vi ser at lokalradio trenger mer tid til å gjennomføre overgangen til digital distribusjon.

Det er ikke riktig beskrivelse at departementet nå plutselig foreslår et totalforbud mot reklame, sponsing og produktplassering for en gruppe lokalradioer som sender på FM. Lokalradioene det er snakk om har konsesjon til å sende nisjeradio på ikke-kommersielt grunnlag i og rundt de store byene. Forslaget som er sendt på høring innebærer noen endringer for å sikre at disse radioene faktisk driver ikke-kommersielt i tråd med det Stortinget har bestemt.

I Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet konkluderte departementet med at det ikke ville være forsvarlig å avvikle de riksdekkende FM-sendingene uten at de største lokalradioene samtidig ble digitalisert. Bakgrunnen var at de største kommersielle lokalradioene og de riksdekkende aktørene i noen grad konkurrerte om de samme annonseinntektene og at myndighetene ville sørge for at disse aktørene fikk mest mulig like og rettferdige vilkår. Departementet ville komme tilbake til hvilke lokalradioer som burde få fortsette på FM og hvilke som måtte slukke, et opplegg Stortinget stilte seg bak.

I Meld. St. 24 (2014-2015) Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet redegjorde departementet for hvordan ulike hensyn måtte balanseres. Dersom en åpnet for at alle de kommersielle lokalradiokonsesjonene på FM ble forlenget eller lyst ut på nytt i de fire største byene, ville det kunne undergrave eller forsinke teknologiskiftet, fordi det da fortsatt ville finnes et relativt omfattende tilbud på FM. Departementet redegjorde for hvilke kommersielle lokalradiokonsesjoner på FM i storbyområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, de såkalte slukkeområdene, som ikke ville bli forlenget eller utlyst på nytt etter at det riksdekkende nettet var blitt digitalisert i 2017. En forutsetning var at det i hvert av konsesjonsområdene skulle være etablert et nett som ga lokalradioer i området mulighet til å sende på DAB der det ikke er noe tak for kommersielle inntekter. Lokalradioer som ønsket å drive kommersielt i storbyområdene fikk, og har fortsatt, anledning til det på DAB i Lokalradioblokka.

I slukkeområdene åpnet departementet for at nisjekonsesjonærer skulle få en mulighet til å fortsette på FM også etter 2017, men underlagt strenge inntekts- og utbyttebegrensninger for å sikre at nisjeradioene bare ble brukt til ikke-kommersiell lokalradiovirksomhet.

Komiteen stilte seg også bak dette opplegget.

I Prop. 1 S (2019 –2020) redegjorde departementet for arbeidet med en forlengelse av FM-konsesjoner for lokalradio, på bakgrunn av Medietilsynets anbefalinger i rapporten «FM etter 2021». En av Medietilsynets anbefalinger var strengere rammevilkår på FM i slukkeområdene i forlengelsesperioden, ettersom tilsynet hadde erfart at regelverket for nisjekanaler i slukkeområdene var blitt utfordret gjennom markedsmessige og forretningsmessige tilpasninger. I budsjettproposisjonen redegjorde departementet for at det ville følge opp tilsynets anbefalinger og sende forslag til nye vilkår og endring av kringkastingsforskriften på høring.

Komiteflertallet merket seg at departementet ville følge opp Medietilsynets anbefaling om nye vilkår i og utenfor slukkeområdene, noe som ville innebære totalforbud mot å sende reklame, ha sponsorater eller benytte produktplassering i sendingene i slukkeområdet. Komiteen ba samtidig departementet i dette arbeidet vektlegge og utarbeide et regelverk for lokalradio på FM slik at nisjeradioer i storbyene har drivverdig økonomi også i perioden frem til 31. desember 2026.

I mai 2021 sendte departementet på høring forslag til endringer i kringkastingsforskriften, samt forslag til endrede konsesjonsvilkår i forlengelsesperioden. Hensikten er å ivareta Stortingets forutsetning om at radioene som fortsatt får mulighet til å sende på FM i slukkeområdene skal være ikke-kommersielle. I lys av Medietilsynets erfaringer med forsøk på omgåelse av eksisterende regelverk, mener departementet at tilsynet bør ha bedre regulatoriske virkemidler for å kunne ivareta Stortingets forutsetninger. Departementet foreslår derfor at et eksisterende konsesjonsvilkår om inntekts- og utbyttebegrensninger oppheves, og at det for kommende forlengelsesperiode i stedet fastsettes et konsesjonsvilkår med forbud mot at analoge lokalradioer i slukkeområdene kan sende reklame, sponsoridentifiseringer eller benytte produktplassering. Et slikt vilkår er objektivt konstaterbart og kan dermed håndheves effektivt gjennom å lytte på sendingene, og uten å måtte følge inntektsstrømmen bak reklamen. Forslaget utelukker ikke presentasjon av premier i forbindelse med avvikling av bingosendinger og konkurranser.

Ifølge opplysninger fra Medietilsynet vil forbudet mot reklame og sponsing kun omfatte 28 av de totalt 201 gyldige lokalradiokonsesjonene som per 8. februar 2021 finnes på FM. Disse konsesjonene har fra før et hovedsakelig ikke-kommersielt driftsgrunnlag.

Hele 19 av 24 konsesjonsinnehavere i slukkeområdene som rapporterte til Medietilsynet om driftsåret 2019, oppga ingen eller svært lave kommersielle inntekter. Etter departementets syn får et forbud mot reklamesendinger liten betydning for disse radioene.

Jeg viser videre til at de økonomiske forutsetningene for digitalisering av lokalradio er styrket gjennom endringer i tilskuddordningen til lokale lyd- og bildemedier. Med virkning fra 6. november 2020 kan det gis driftstilskudd til digitalisering av lokalradio. Nisjeradioer som sender i slukkeområdene skal prioriteres. I 2021 har Medietilsynet til sammen tildelt 4,6 millioner kroner til 48 lokalradioer i driftsstøtte til digitalisering. Det var flere lokalradioer i slukkeområdene for FM som ble prioritert og fikk støtte, blant annet Radio Latin-Amerika i Oslo, som mottok til sammen 250 000 kroner i digitaliseringsstøtte.

Det pekes videre på at det er ledig kapasitet i DAB-nettene i storbyområdene, ikke minst i Oslo, hvor flertallet av de aktuelle lokalradioene sender, og hvor det nylig er tildelt anleggskonsesjon til et nytt DAB-sendernett. I denne sammenheng vises det også til anleggskonsesjonærers plikt til å sikre at det minimum er en 24-timers sendeflate til fordeling mellom ikke-kommersielle lokalradioer. For lokalradioer som ønsker å etablere et kommersielt driftsgrunnlag, er det som kjent ingen begrensninger på digital plattform, utover de generelle reglene som gjelder kringkastere i kringkastingsloven.

Om forfatteren

blank

Kyrre Dahl

Kyrre Dahl har over 30 års erfaring som programleder og journalist i radiobransjen. Han driver bransjenettstedet radionytt.no, jobber for bl.a. Radionyhetene og diverse lokalradioer. Dahl er også nettredaktør på lokalradio.no.

Legg til kommentar

Klikk her for å legge igjen en kommentar