Mediepolitikk

Slik fordeles statlig mediestøtte mellom lokale medier

93,7 prosent av offentlige tilskudd tildelt lokale medier fra 2015 til 2019, har gått til norske lokalaviser. Lokalradio har i samme periode mottatt 4,9 prosent. Det viser en omfattende kartlegging av statlige mediestøtteordninger. Resultatene synliggjør en betydelig skjevfordeling av midlene i favør av tekstbaserte medier.

Staten utøver en politikk som skal legge til rette for at et stort mangfold av medier kan sikre ytrings- og informasjonsfriheten i landet vårt. Nyhets- og aktualitetsmedier blir sett på som en nødvendig forutsetning for et velfungerende demokrati. Økonomisk støtte til mediene er forankret i Grunnloven og statens finansielle bidrag skal blant annet motvirke at annonsemarkedet alene skal bestemme hvilke medier som overlever.

Lokale medier er viktige i et slikt perspektiv og regnes som bærebjelken det norske mediemangfoldet. Det er bakgrunnen for at staten gjennom mange år har bidratt økonomisk for å sikre mangfold og differensiert media i de lokale markedene. Spesielt har lokalavisene nytt godt av offentlige stimuleringstiltak for å sikre målsettingene om sterke lokaldemokratier og bredde i ytringene.

– Resultatene fra denne undersøkelsen, viser med all tydelighet misforhold mellom støtte til avis og øvrige medietyper. Slik den offentlige mediestøtten er utformet, virker den konkurransevridende i de lokale markedene. Sammenlignet med avisene starter lokalradioer i dag med 100 meter tillegg. Det sier styreleder i Norsk Lokalradioforbund, Aslak Sommerfelt Skretting om funnene som kartleggingen har avdekket.

Han mener at tiltakene som er iverksatt for å bedre betingelsene for medier er positive og svært viktige for å sikre et bredt og mangfoldig medietilbud. Men presiserer likevel at rammevilkårene mellom ulike medietyper må jevnes ut, for å sikre mer likeverdige konkurranseforhold. Det er derfor helt nødvendig at mediestøtteordningene hensyntar dette.

– Lokale medier, uavhengig av distribusjonsplattform opplever samme type utfordringer, når det kommer til økonomi, digitalisering og distribusjon. Etter NLRs mening må en fremtidig mediestøtte ta høyde for dette og innrettes plattformnøytral i ordets bredeste betydning, all den tid det er innholdet som har betydning for et velfungerende demokrati og ikke hvilke plattformer dette distribueres på, sier Skretting.

Norsk Lokalradioforbund har gjennomgått tildelinger til lokale medier fra 2015 til 2019. Den direkte mediestøtten bevilges over statsbudsjettet og deles ut av Medietilsynet, som har egne nettsider med detaljert informasjon om støtte til enkeltaktører. Det er Medietilsynets oversikter over støttetildelinger som er datagrunnlaget for undersøkelsen. I tillegg finnes indirekte statlige virkemidler, der enkelte medietyper blir gitt økonomiske fordeler gjennom reduserte avgifter. Tallmaterialet for sistnevnte er hentet i statsbudsjettene for Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet.

To av i alt fem tilskuddsordninger for direkte mediestøtte er åpne for lokalradio og lokal-TV. Øvrige, inkludert indirekte mediestøtte er forbeholdt lokalaviser.

Tabell 1
* Det finnes ikke tilgjengelige tall for fordeling av indirekte mediestøtte brutt ned på ulike plattformer. Det er derfor beregnet 20 prosent av totalt innvilget fritak (13500000000 kroner) for merverdiavgift for nyhets- og aktualitetsmedier i 5-årsperioden. Det er beregnet 50 prosent av total bevilgning (483700000 kroner) for kjøp av avisdistribusjon i 5-årsperioden

9 av 10 støttekroner går til lokalavis
Fra 2015 til 2019 er det delt ut drøye 787 millioner kroner i direkte offentlig mediestøtte til lokale medier. En gjennomgang av tildelinger i fem-årsperioden, viser at 90 prosent av disse tilskuddene, går til lokalaviser. Avisene har mottatt 705 millioner kroner, der majoriteten av subsidiene kommer gjennom produksjonstilskudd (73%). I motsetning til øvrig lokalmedia, mottar avisene også støtte gjennom alle de andre tilgjengelige tilskuddsordningene. På toppen av dette kommer anslagsvis 510 millioner i indirekte støtte som momsfritak og kjøp av avisdistribusjon. Undersøkelsen viser også at lokalavisene de senere år har fått løft i form av prioritet og økte bevilgninger for flere av ordningene som eksisterer.

Resterende 82 millioner kroner fordeles mellom lokal-tv og lokalradio. Støtten til lokalkringkasting kommer i hovedsak fra ordningen tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. Halvparten av tildelte midler i perioden er gitt til digitaliseringsprosjekter for lokalradio. Bortsett fra til minoritetsradioer (2,4 millioner kroner), yter staten ikke støtte til ordinær drift for kringkasterne. Når det kommer til redaksjonell produksjon og utvikling, gis det kun tilskudd til forhåndsdefinerte prosjekter. Det stilles med andre ord ikke til rådighet frie midler til løpende dagsaktuell journalistikk. Et annet, men viktig moment som kartleggingen har avdekket, er at stadig flere aviser søker om og mottar støtte fra tilskuddsordningen som er forbeholdt lokale lyd- og bildemedier.

Tabell 2

Lokalradio får 1,5 prosent av tilskuddene gitt til drift og utøvende journalistikk
Samlet er lokale medier fra 2015 til 2019 tildelt 691 millioner kroner, når man isolerer tilskudd utelukkende gitt til drift og utøvende dagsaktuell journalistikk. Da ser man bort fra mediestøtte gitt til innovasjon- og utvikling og medregner heller ikke indirekte offentlig mediestøtte, støtte til kompetansehevende tiltak, digitalisering av lokalradio, utviklingsprosjekter og driftsstøtte til nasjonale sammenslutninger. Av dette mottar avisene 667 millioner, altså over 96 prosent. Til sammenligning har lokalradio blitt tildelt 11,5 millioner og lokal-TV 12 millioner.

Dersom man går dypere inn i tallmaterialet, og disponerer den samlede støtten på enkeltaktører innenfor hvert mediesegment, finner man at lokalradio kommer dårlig ut, sammenlignet med sine kolleger i avis og TV.

Tabell 3
RadioTVAvis
Snitt antall aktører1517200
Tildelt støtte 2015 – 201911,5 mill12,0 mill667 mill
Tildelt årlig støtte2,3 mill2,4 mill133,4 mill
Tildelt per aktør15 000342 000667 000
Prosentvis fordeling1,5%33,4%65,1%

Statistikk fra Medietilsynet og medienorge viser at snittet for antall aktører i den aktuelle femårsperioden var 151, 7 og 200, for henholdsvis lokalradio, lokal-tv og lokalavis. Fordeler man 11,5 millioner kroner på lokalradiobransjens 151 aktører utgjør det offentlige bidraget 15 000 kroner per aktør. Sammenlignbare tall for aktørene i lokal-tv og lokalavis er henholdsvis 342 000 og 667 000 kroner.

Tabell 4

Rapporten kan du i sin helhet lese her

Om forfatteren

blank

Pål Lomeland

Pål Lomeland er daglig leder i Norsk lokalradioforbund. Han er utdannet journalist ved Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand, og har hatt sitt virke innenfor radiobransjen siden 1991.

Legg til kommentar

Klikk her for å legge igjen en kommentar