KOMMENTAR: FM-slukking nasjonalt og politisk ansvar

KOMMENTAR: Så er den nasjonale FM-slukkingen i gang. I Lokalradioforbundet har vi siden 2014 vært motstandere av FM-slukking. Vi trodde ikke – og tror ikke – at dette vil gagne radio som medium. Jeg skal ikke gjenta alle argumentene for dette nå. Men NRK, MTG og Bauer ville ikke høre på våre synspunkter. Det ville heller ikke Kulturdepartementet og etter hvert Stortinget.

Ett argument vil jeg likevel nevne ved å sitere professor Arne Krumsvik. Han sier til Kampanje at:

«Jeg er bekymret for at dette blir en skikkelig mediepolitisk skandale. Vi ser allerede nå at det er tre aktører som får dominere Radio-Norge fullstendig. Et svensk selskap, et tysk og NRK. I hvilken grad dette egentlig skaper mer mangfold kan man stille spørsmål ved».

Når det ble klart at de tre store ville slukke og fikk myndighetenes velsignelse, sa NLR at de som vil får slokke, men det er urimelig at lokalradio som ikke ønsker det, og som representerer en liten del av markedet, skal slukkes med tvang. Langt på vei vant vi fram med dette synet i stortingsmeldingen som kom i april 2015. De tre kanalene til 21st i Oslo skal slukkes og også Jærradiogruppens Radio Sandnes. Alle andre norske og uavhengige lokalradioer skal fortsette i fem år til og Kulturdepartementet har understreket overfor ESA at det ikke er tatt standpunkt til hva som skal skje etter dette.

ESA fikk tre klagesaker til behandling i forbindelse med lokalradio og har nå henlagt to av dem. NLRs sak om tvungen slukking arbeider de fortsatt med. De fant det underlig at fire lokalradioer skulle slukkes med tvang og ikke få fornyet lisens i likhet med de andre lokalradioene. Hva ESA vil komme fram til her er vanskelig å si, men temaet har i all fall interessert dem.

Det kommer til å bli ekstremt mye oppmerksomhet omkring den norske slukkingen av de nasjonale nettene både i Norge og utlandet. Det ser vi nå. Radio vil være på både dagsorden i månedene og året som kommer og slett ikke bare med en positiv vinkling.

Spesielt i det siste har det vært tendenser til debatt og ansvarsfraskrivelse i forhold til hvem som egentlig har hovedansvaret for slukkingen. Det er først i de siste måneder det virkelig har gått opp for flertallet av våre fremste politikere hva en slik slukking faktisk betyr. Mest oppsiktsvekkende synes jeg det var at kulturminister Helleland nylig hadde kritiske kommentarer til prosessen og faktisk også utfallet av den. Det var en selvransakelse som kom noe sent. I bunn og grunn la hun skylden på Arbeiderpartiets tidligere kulturministre. Det har også vært snakket om, både fra henne og K-sjefen, at dette er en beslutning som ble tatt for 15-16 år siden. Så ille er det tross alt ikke. Trond Giskes stortingsmelding om dette i 2007, tok ikke endelig standpunkt og skjøv dette klokelig nok foran seg. Tidligere meldinger om dette temaet fra departementet var også kritiske.

Det var først når de store aktørene greide å overbevise Annikken Huitfeldt i 2010 at dette var veien å gå og fikk dette konfirmert i Stortinget, at beslutningen på mange måter i praksis langt på vei ble tatt. APs nestleder Hadia Tajik, som den neste kulturministeren, kunne ha grepet inn ved flere anledninger, men gjorde det ikke. Den siste som hadde en reell mulighet var Thorild Widvey da Stortinget behandlet dette i juni 2015 og som hovedsakelig dreide seg om lokalradioene vilkår, men også om kravene til slukking var oppfylt. Da kunne partiene blitt enig om en utsettelse, men det var kun SVs Bård Vegard Solhjell som da uttrykte tvil. Ingen andre.

FRP har hatt en slags dobbeltrolle. De har hele tiden i Stortinget vært imot, men de sitter i den regjeringen som gjennomfører dette. Da blir det verre å score politisk gevinst. Høyre og AP har enten de har vært i posisjon, eller i opposisjon, i hovedsak vært enige om at dette skal gjennomføres og de andre partiene har mer eller mindre fulgt etter. Det to største partiene som har hatt statsråden i departementet har et hovedansvar. Det kommer man ikke utenom. Også fordi deres stortingsrepresentanter har fulgt opp standpunktet nærmest 100% fullt ut.

Denne saken kunne hatt potensiale til å bli en «Trump-sak». Eliten mot folket, hvor eliten (K-sjefer, statsråder, stortingsrepresentanter, byråkrater) trumfer gjennom en beslutning som folk flest med rette ikke forstår grunnlaget for. I tillegg påfører den samfunnet og den enkelte ganske store investeringer og masse irritasjon. (Tallet fra Nordea er 23 milliarder). Det som imidlertid gjør at den sannsynligvis ikke vil bli en slik sak, er at ikke noe etablert parti kan si at de konsekvent har vært imot dette.

SP prøvde i Stortinget før jul. De så potensialet i populismen i denne saken, men de har ikke på noe tidspunkt vært kritiske til dette før i desember 2016. Det var drøye fire uker før beslutningen skulle settes ut i livet. Det er ikke seriøs politikk. Alle partiene og departementet har i lang tid hatt tilstrekkelig informasjon om denne saken og også argumentene mot å gjøre dette. Det har vi i NLR systematisk sørget for. Det er ingen som kan si at de ikke visste. De kan si at de ikke forstod det, men det er noe annet.

Vi i lokalradio har nå naturligvis akseptert at beslutningen i hovedsak er tatt, med unntak av den siste avklaring fra ESA. Vi vil gjøre vårt til for at dette skal fungere best mulig for lokalradio. Og det at så mange blir igjen på FM, og samtidig kommer på DAB og arbeider for en mulighet til å komme på DAB, gjør at dette faktisk har blitt en mulighet for lokalradio til å øke sin oppslutning. Det er en positiv effekt for oss, selv om det ikke var dette vi ønsket i startfasen.

Det neste vi skal gjøre er å kreve frigivelse av ledige FM frekvenser og sterkere sendere.

I den neste uker og måneder får vi se hvordan dette går. Dette blir et særdeles spennende radio år.

Svein Larsen,
Styreleder i Norsk Lokalradioforbund