Skivebom fra Kulturministeren om lokalradio

KOMMENTAR: Norsk lokalradioforbund (NLR) reagerer sterkt på Kulturminister Linda Hofstad Hellelands beskrivelse av norsk lokalradiobransje, og mener statsråden forsøker å tegne et kunstig glansbilde av bransjen. I ministerens tilsvar til Stortinget og Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen – som er bekymret for mangfoldet og lokalradioenes situasjon etter digitaliseringen – sier Helleland at innholdsmangfoldet på lokalradio er betydelig og stabilt. Kulturministerens innstilling og virkelighetsoppfatning handler om mangel på kunnskap, men mest av alt mangel på interesse for å forstå problemstillingene lokalradio står overfor.

Som bransjeorganisasjon for lokalradio i Norge sitter NLR tett på problemene lokalradio står overfor. Alle medlemmene i forbundsstyret har sitt daglige virke i lokalradio og administrasjonen er i daglig kontakt med organisasjonens medlemmer. Det er derfor ingen som har så god oversikt over lokalradios forfatning som NLR.

Lokalradiomangfoldet forvitrer
At antall lokalradioaktører er på sterk retur og at bransjen med dagens rammer, nå slåss for å overleve er ingen overdrivelse. Vår påstand er at reduksjonen i antall aktører er unormalt høy, og at det er en betimelig grunn til bekymring for bransjens eksistens, slik også Aftenposten skriver.

De faktiske forhold er at det ved starten på ny konsesjonsperiode på FM i 2010 var 250 lokalradiokonsesjonærer. I dag er antallet ifølge Medietilsynet 186. NLR vet at det reelle tallet er enda lavere. Vi er kjent med at flere av konsesjonene som figurerer på Medietilsynets oversikt ikke benyttes, er sammenslått eller nedlagt. For enkelthets skyld kan vi forholde oss til det offisielle tallgrunnlaget.

Noe av reduksjonen i antall innholdskonsesjonærer på FM kan selvsagt tilskrives at enkelte aktører har sagt opp sin konsesjon for å satse på digital distribusjon. Den reelle nedgangen i de syv årene fra 2010 til 2017 er derfor på 43 konsesjonærer. Dette er i hovedsak enkeltstasjoner som er nedlagt som følge av økonomiske årsaker. Et stort flertall av disse har forsvunnet i løpet av de to siste årene. En uheldig utvikling i så måte, er at flere og flere aktører ser seg nødt til å fusjonere sine virksomheter, for å få levelige økonomiske rammer. Dette gjelder i stor grad stasjoner med nisjeinnhold og begrensede muligheter for kommersielle inntekter.

Går man enda dypere i tallgrunnlaget finner man at mangfoldet på FM nå består av 137 unike lokale aktører.

DAB har bare gitt en håndfull nye aktører
Hva så med mangfoldet på lokal DAB? Kan dette veie opp for frafallet av aktører på FM? Svaret på dette spørsmålet er soleklart nei. Det er i dag bare 17 lokalradiostasjoner som kun distribuerer sine sendinger på DAB. De resterende aktørene har parallelle sendinger på FM.

Myndighetene viser ofte til at terskelen for å etablere seg som konsesjonær på DAB er lav, da det ikke stilles særlige krav til konsesjonen.

Sannheten er at det i løpet av de tre siste årene bare er etablert 11 nye lokale stasjoner på DAB. Tre kommersielle stasjoner, tre minoritetsradioer, to livssynsradioer, to nisjeradioer og en allmennradio.

To av disse aktørene har allerede forsvunnet på grunn av økonomiske forhold. De to øvrige kommersielle aktørene som er igjen sliter begge voldsomt med økonomien. Vi er også kjent med at flere av de mer nisjepregede DAB-kanalene også strever for å overleve.

NLR mener at lokalradios overgang til DAB med de vedtatte regulatoriske bestemmelser neppe fører til flere lokale aktører i det norske radiolandskapet. Det er heller en reell fare for at lokalradiolandskapet svekkes betydelig.

Lokalradioøkonomien er under press
Meget svak økonomi, stort aktørfrafall og bortfall av et betydelig antall arbeidsplasser de senere årene, viser med all tydelighet en politikk og rammebetingelser som fungerer lite tilfredsstillende. Dette virker statsråden å lukke øynene for. Norsk Lokalradioforbund vil i denne sammenhengen peke på at selv om det kanskje har vært gode intensjoner fra myndighetene, så har den praktiske politikken gitt helt andre resultater. Konsekvensene av de vedtak og beslutninger som er fattet, eller nettopp mangel på sådanne, er at tradisjonell lokalradio står spesielt svakt i Norge sammenliknet med de aller fleste andre land.

Ser man bort i fra de lokalradioer som sorterer under P4-paraplyen er det en kjensgjerning at tradisjonell lokalradio over tid har stått i en særdeles svak finansiell stilling. Dette gjelder både kommersielle aktører, allmennradioer og nisjekanaler. Dette kommer også klart frem i Medietilsynets nylig fremlagte rapport over økonomien i norsk lokalradio. Særlig er situasjonen ille for nisjeradioene. Denne bekymringen deles også av Medietilsynet, som i juli overfor NRK kunne konkludere med at lokalradio som bransje går en usikker fremtid i møte.

Konsentrasjon av bransjemakt
Innføringen av DAB har aldri vært initiert av lokalradio. På grunn av sendetekniske- og geografiske begrensninger, er ikke DAB som distribusjonsform særlig egnet for lokalradio. Derfor har denne nye teknologistandarden i Norge vært drevet frem av de riksdekkende radiokanalene.

NLR er av den klare oppfatning at konkurranse er sunt i det den foregår på like vilkår. På DAB har derimot den mediepolitiske reguleringen tilrettelagt for en mediearena der NRK og de kommersielle medieselskapene MTG og Bauer Media er tildelt en markedsdominerende rolle. Dette gjør det svært krevende for andre aktører å bli betydningsfulle. Der lokalradio tidligere hadde en håndfull radiokonkurrenter, har de tre store lansert over 30 nye landsdekkende DAB-kanaler rettet mot ulike målgrupper. På FM hadde denne grupperingen samlet 95 prosent av lyttermarkedet.

Det er ingenting som tyder på at maktkonsentrasjonen i det norske radiomarkedet vil endre seg som følge av digitaliseringen. Man kan jo spørre seg om ytringsfriheten og mediemangfoldet er styrket når radiotilbudet i teknisk sett Norge kontrolleres av staten (NRK) og to utenlandske mediekonsern.

 DAB alene er neppe redningen for lokalradio
Det hersker etter vår oppfatning en utbredt enighet i politiske kretser at lokalradio er reddet i det øyeblikk man klarer å få bransjen over på en digital kringkastingsplattform. Det er neppe realiteten. I en kronikk i Aftenposten under tittelen «DAB til besvær» skriver direktør i konkurransetilsynet, Lars Sørgard, at overgangen til DAB kunne gitt økt konkurranse og mer mangfold i radiomarkedet, men at de etablerte selskapene hindret det. Han konkluderer med at ingen små kommersielle aktører har mulighet for å hevde seg i en slik konkurranse.

Norsk Lokalradioforbund gjennomførte nylig en undersøkelse blant medlemmene for å kartlegge status for utbygging av lokal-DAB. Denne viser at det er igangsatt bygging i 24 av 37 regioner. Kun to av regionene anses som ferdig utbygd. Disse tilhører til alt overmål P4-gruppen, med Norkring som driftsansvarlig. Det var ved årsskiftet satt i drift 54 lokale DAB-sendere i Norge, som helt eller delvis dekker 117 av Norges 433 kommuner. De geografiske områdene avsatt til lokal-DAB er store og av praktisk økonomiske grunner etableres anlegg først i tilknytning til tett befolkede områder. Der er det et kommersielt grunnlag og flere aktører kan dele på regningen. Utkantstrøk og distriktene har derfor i stor grad blitt skadelidende, fordi det der er vanskelig å skape inntekter som sikrer prosjektet en bærekraftig økonomi.

Kulturdepartementet har gjennom en omlegging av tilskuddsordningen fra 2016, prioritert støtte til digitalisering av lokalradio. Dette for å få gi flest mulig lokalradioer mulighet til å adoptere en teknologi som i forhold til analog radiodistribusjon, utløser store investeringsbehov og økte driftskostnader. Digitaliseringen av lokalradio kom sent i gang og går i tillegg svært tregt. En hemsko er støtteordningens særbestemmelse om grenser for maksimalt tilskudd. NLR anser dette som en bremsekloss for kontinuitet og progresjon når det kommer til digitalisering av bransjen. Etableringen av støttetak har den konsekvensen at utbyggingshastigheten for lokal DAB treneres og at videre utbygging for flere nett nå tvinges til stillstand grunnet oppnådd støttegrad. Det er urovekkende all den tid det av 37 lokale anlegg, kun er noen få som har en noenlunde tilfredsstillende utbygging.

Det er også betimelig å nevne at en lokalradio med små ressurser løper en stor risiko, når man ved å etablere seg på DAB påtar seg store transmisjonskostnader. Man kan riktignok søke om tilskudd til å dekke leieforpliktelser, men det er ingen garantier for hvor lenge tilskuddsmidlene vil vare. Får man tilskudd ett år, er det ingen automatikk i at man vil motta tilsvarende støtte neste år. Det er ikke å forvente at mindre radioaktører selv kan klare å bære de digitale distribusjonskostnadene, som kan beløpe seg til mer enn 10 000 kroner i måneden. Særlig når man i tillegg vet at økt sendetid og geografisk dekningsområde på DAB er synonymt med høyere musikkvederlag. På denne måten vil offentlige subsidier på mange måter fungere som kunstig åndedrett, frem til støtten på et tidspunkt vil ta slutt. Det kan neppe ha vært intensjonen.

Lokalradio må vinne på innhold
Skal man i det hele tatt ha en rimelig sjanse for å overleve som lokal aktør på en digital kringkastingsplattform, må man finne en nisje som skiller seg i mengden av nasjonale kanalutbud. Her er lokalt innhold et nøkkelord. Det lokale innholdet vil for mange være et naturlig redaksjonelt satsningsområde og kanskje det viktigste konkurransefortrinnet for lokalradio. Men formidlingen av lokale nyheter, lokal informasjon, politikk, kultur og underholdning krever penger og ressurser. Og er det noe lokalradio har lite av, så er det både penger og ressurser.

Her er det betimelig å nevne at antall redaksjonelle årsverk i lokalradio er halvert i løpet av de siste fem årene. Ikke mottar lokalradio heller generell mediestøtte og tilskuddene til redaksjonelle prosjekter og programproduksjoner er sterkt redusert for å få lokalradio på DAB. De totale tilskuddsrammene for hele lokalradiobransjen er nå så lavt at det samlet tilsvarer minstetilskuddet til to små lokalaviser.

Lokalradio trenger statlige støtteordninger som fungerer
Lokalradioene er blitt vant til å kjempe i markeder hvor konkurrerende medier får særbehandling. På den måten er mediestøtten en av de aller største underligheter i norsk mediepolitikk. Skjevheten i at dette produksjonstilskuddet kun tilfaller trykt presse og nettaviser viser etter vår mening en manglende forståelse for begrepet mangfold og ytringsadgang.

Man hadde en mulighet til å sette lokalradios situasjon på dagsorden, når Mediemangfoldsutvalget i 2017 ble bedt om å utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet, og hvordan statens økonomiske virkemidler best kan benyttes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge. Til tross for at NLR avleverte et omfattende og konkret innspill med forslag og anbefalinger sett fra lokalradioens ståsted, inneholdt rapporten ikke en eneste setning om hvordan et fortsatt mangfold av lokalradiostasjoner skal sikres.

Lokalradio trenger statlige støtteordninger som fungerer. Støttetaket må bort og rammene for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier må styrkes. Både når det kommer til digitaliseringstiltak og innholdsproduksjon.

FM er nøkkelen til et reelt mediemangfold
Myndighetene har bestemt at det er DAB som gjelder, også for lokalradio. Det fikk ikke lokalradiostasjonene lov til å velge selv. NLR mener helt klart at det ikke skal være en myndighetsoppgave å bestemme teknologiplattform for medieaktører. Men nettopp dette er resultatet når flere lokalradiostasjoner med myndighetenes velsignelse er tvunget bort fra det som til nå har vært den mest utbredte distribusjonsplattformen for radio. I storbyene trakk man ut proppen i løpet av 2017 for å beskytte to store internasjonale medieselskaper mot konkurranse fra mindre norske lokalradioaktører. Fire stasjoner som samlet ikke utgjorde mer enn 1.4 % av radiolyttingen. Det er både fornuftsstridig og uforståelig når myndighetene påstår at et så ubetydelig lokalt felleskap representerer en nasjonal konkurransefaktor og således en styrende og sinkende faktor for digitaliseringen.

En del lokalradioer er likevel blitt utstyrt med en livbøye. Den vil flyte til 2022, kanskje lenger. FM-nettet er vårt største håp for et reelt radiomangfold, skriver samfunnsøkonom i Civita, Håkon Riekeles i en kronikk i Dagbladet. Han reagerer i likhet med Konkurransetilsynet på at DAB i praksis ikke gir noe mer mangfold. 

NLR har over lang tid tatt til orde for at lokalradio må få benytte ledige frekvenser på FM. Ledige frekvenser etter de nasjonale radioaktørene forlot FM, må kunne tas i bruk av eksisterende lokalradioer. Nye aktører lokalt bør også slippe til, slik at bransjen kan revitaliseres og mangfoldet opprettholdes. FM-ressursene er avsatt til radiokringkasting i alle land og kan ikke brukes til annet enn å distribuere radio i overskuelig fremtid. Slik er det også i Norge. Selv om FM-frekvenser ikke lenger er en begrenset ressurs, velger myndighetene å videreføre den tidligere så restriktive praksisen i en ny konsesjonsperiode. Dette kan ikke lenger begrunnes i objektive forhold, som knapphet på frekvenser, men i mediepolitiske avveielser.

Det kan ikke være norske myndigheters oppgave å beskytte store internasjonale aktører fra konkurranse. Det kan heller ikke være en myndighetsoppgave å hindre lokale medier å ta i bruk ressurser og på den måten svekke mediemangfoldet. Det følger av Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig samtale».

Effektiv distribusjon er en forutsetning for at publikum skal kunne motta ytringer både av informativ og underholdende art. Det er derfor viktig at distribusjonsapparater er tilgjengelige og åpne, slik at tilgang til distribusjon ikke blir en diskriminerende og konkurransevridende faktor, som rammer de små og favoriserer de store.

Norsk Lokalradioforbund ber politikere om å sette søkelyset på mangfoldet de norske lokalradiostasjoner har og fortsatt bidrar til – før det er for sent. Da må beslutningstagerne stå på mangfoldets side, ikke tåkelegge og snakke seg bort fra kampen en presset lokalradiobransje står i hver dag. Det er kun med myndighetens hjelp vi kan bidra til å sikre radiomangfold over hele landet.

Styret i Norsk Lokalradioforbund