De engasjerer samlet nærmere 100 frivillige medarbeidere og har vært en svært viktig bidragsyter til mediemangfoldet i hovedstaden i over 30 år. Men nå kan det snart være slutt. Både Radio Latin Amerika og Radio Inter-FM vil bli lagt ned i løpet av kort tid, dersom det offentlige ikke kommer på banen med bedre støtteordninger. Til tross for en minimalistisk drift, som i stor grad har vært finansiert gjennom private midler, gaver og tilskudd, klarer ikke radiostasjonene lenger å få økonomien til å gå i hop.
– Minoritetsbefolkningen i Oslo har siden midten av 80-tallet hatt flerspråklige sendinger fra lokalradioer som drives på idealistisk grunnlag, med minimal støtte fra staten og med null støtte fra Oslo kommune. Vi har i det siste opplevd flere innstramninger fra myndighetenes side. Frem til 2014 fikk tre minoritetsradioer i Oslo 100.000 kroner hver i støtte fra Medietilsynet. Disse midlene er fra inneværende år halvert og det er samtidig varslet enda strengere konsesjonsvilkår for nisjeradioene i storbyer fra 2017, sier Hans Dahle som er daglig leder og ansvarlig redaktør for Radio Latin Amerika.
Kostbart å drive lokalradio
Dahle har siden kanalen bles tartet i 1987 arbeidet frivillig for minoritetsradioen som i dag leier lokaler av Oslo kommune i Maridalsveien. Radio Latin Amerika er Oslos eneste spansktalende radiokanal og de sender døgnet rundt på FM og internett. Stasjonen hadde inntil nylig også sendinger på DAB+ i Oslo, men denne satsingen måtte avvikles tidligere i år på grunn av for høye sendekostnader.
– Det koster enormt mye å drive en kanal for minoriteter i Oslo. Vi snakker om et sted mellom 600.000 og 1.000.000 kroner hvert år. Og da har vi ikke regnet med alle medarbeidere, minst 20 personer inkludert journalister og teknikere som ikke får noe lønn, sier Dahle. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Manglende forutsigbarhet
Han forteller at driften i stor grad baserer seg på lite konsistente inntekter, som på sin side fører til en mangelnde forutsigbarhet og en stadig kamp for å overleve.
– Våre inntekter stammer fra reklame, sponsing, overskudd fra egne kulturarrangementer, pengegaver fra lyttere og styre, tilskudd fra Medietilsynet og bidrag fra støttespillere gjennom Grasrotandelen til Norsk Tipping.
Viktig for integrering
Nylig ble Radio Latin Amerika tildelt Oslo kommunes OXLO-Pris som en anerkjennelse for flere års innsats og engasjement for en åpen offentlig dialog som har bidratt til større mellommenneskelig forståelse og toleranse. Denne prisen gjenspeiler det viktige arbeidet som utføres i mange av landets minoritetsradioer.
– Det er i dag ca. 150.000 personer med minoritetsbakgrunn i Oslo. Minoritetsradioene har sendinger på mange språk, har stort nedslagsfelt og bred oppslutning. De sender nyheter og aktuelle tema som er av interesse for målgruppen og som sjelden fremkommer i ordinære norske medier, sier Dahle.
– Vi kan si det slik at minoritetsradioene i Oslo fungerer som allsidig møteplass. Vi arrangerer festivaler, konserter og andre kulturtiltak. Vi avholder møter med foreninger, samlinger og kurs. Vi svarer på spørsmål fra publikum på telefon eller via sosiale medier. Vi har også egne hjemmesider som oppdateres daglig med nyheter og informasjon.
Dahle kan fortelle at hans Radio Latin Amerika er en viktig bidragsyter til en raskere og mer effektiv integrering, både ved å vedlikeholde kulturelle og språklige kunnskaper, skape større forståelse av hvordan det norske samfunnet fungerer og ikke minst gjennom sine mange opplysnings- og informasjonsprogrammer.
Kanalen samarbeider blant annet med Ullevål Universitetssykehus og Aker Arena Sykehus med å spre informasjon om forebygging og behandling av ulike sykdommer. De har også etablert et nært samarbeid med Beredskapsetaten og Brann- og redningsetaten med tanke på å nå ut til alle befolkningsgrupper med informasjon eller i en gitt beredskapssituasjon.
» Med alle de begrensingene vi har opplevd de siste årene har vi skjønt at det for hvert år vil bli mindre rom for mangfold i medie-Norge. Enten er du et stort maskineri som har store inntektskilder, eller så vil du forsvinne
DOGAN GURSEL, RADIO INTER-FM
Møter liten forståelse
– Det vil være et stort tap for innvandrerbefolkningen i Oslo, for hovedstaden og for lokaldemokratiet dersom minoritetsradioene blir borte. Til tross for vår aktive rolle i forhold til målgruppen, blir vi tilgodesett med reduserte tilskudd fra Staten og ingen støtte fra Oslo kommune. Det er vanskelig å drive lokalradio og vi møter svært liten forståelse for vårt arbeid både hos statlige- og lokale myndigheter, sier Dahle.
Et steinkast unna, i samme bygård finner vi Radio Inter-FM. I et lite og spartansk innredet lokale, bestående av en kjøkkenkrok, teknikerrom og studio lager nærmere 80 medarbeidere radio på en rekke språk. Radioen ble etablert i 1985 som FAF-radio (fremmedarbeiderforeningens radio). Da denne organisasjonen skulle avvikle sine sendinger i 1989 ble Radio Inter-FM etablert og tok over virksomheten.
Sendinger på syv språk
Radio Inter-FM er i dag delt inn i flere redaksjoner som sender på ulike språk som tyrkisk, aserbajdsjansk, persisk, urdu og somalisk. Alt arbeid foregår på frivillig basis.
– Radiostasjonen vår er i seg selv et mediemangfold. Vi har i dag sendinger på syv ulike språk og har tidligere også hatt flere andre språk representert. Våre programmer inneholder underholdning, nyheter og musikk som i alle andre radioer, men med et kulturmangfold uten like. Norge er et land som har nasjonaliteter fra minst 200 land, og dette mangfoldet føler vi at vi gjenspeiler i miniskala. Vi er en liten stasjon som får ut veldig mye av veldig lite.
Ordene tilhører Dogan Gursel som er primus motor for og leder av Radio Inter-FM. Han er svært stolt over arbeidet som nedlegges av den store frivillige staben.
– Vi har sett på vårt arbeid som et samfunnsoppdrag, der vi er et av få medier som mange osloborgere informasjon på sitt språk. Nyhetene og programmene våre har mye integrerings- og informasjons fokus. Vi tar opp temaer og saker fra det norske nyhetsbildet som kan være aktuelt for våre lyttere på deres eget språk. Blant annet er dette et unikt sted for nyankomne innvandrere, innvandrere som ikke kan norsk, eller som er analfabeter til å holde seg orientert om det norske samfunnet på sitt eget språk. Samtidig har vi informert mye om valg og helseprosjekter i samarbeid med mange institusjoner som selv har tatt initiativ til å nå vår gruppe lyttere. (Artikkelen fortsetter under bildet)
De frivillige bidrar med penger til driften
Radiostasjonen har et nøkternt budsjett. De får hjulene til å rulle rundt med ca. 200.000 kroner i inntekter. Deres viktigste inntektskilde er det årlige driftstilskuddet fra Medietilsynet. Ved siden av dette har alle språkavdelinger bidratt med en egenandel hver måned. Denne egenandelen har de fremskaffet selv på ulike måter. Noen har vært tilknyttet en større organisasjon og fått bistand fra dem, noen har klart å skaffe seg reklame-, og sponsorinntekter, mens andre har betalt dette fra egen lomme eller fått bidrag fra sine lyttere for å opprettholde arbeidet. Når det har manglet penger til drift eller til nødvendige investeringer har Dogan Gursel måttet punge ut fra egen lomme.
– Det er viktig å fremheve at som minoritetsradio er svært vanskelig å få reklame- og sponsorinntekter, da store virksomheter ikke er interessert i oss. Vi har ingen kommersiell sendetid eller en stor og attraktiv lyttergruppe. I tillegg kategoriseres vi som nisjeradio og det fører til at vi også går inn under reguleringer hvor det settes en begrensning på hvor mye vi kan omsette på et år. Begrensningen er på maksimalt 135 000 kroner eller inntil 40 % av radioens totale inntekt, sier Gursel.
Tilskuddreduksjon vil få konsekvenser
Han er klar på at 50 prosents reduksjon i Medietilsynets årlige driftsstøtte fra inneværende år vil få konsekvenser.
– Vi har innsett at det ikke vil være forsvarlig at vi forsøker å fortsette virksomheten, da denne støtten så vidt dekker våre leiekostnader for et år. Da vi ikke får annen statlig eller kommunal støtte vil vi ikke lenger være levedyktige. Dette selv om vi har minimert alle våre kostnader og driver vårt arbeid på en så minimalistisk måte som mulig.
– Hva vil det bety om Radio Inter-FM blir borte?
– Betydningen av at radioen forsvinner tror jeg vil bli oppfattet veldig ulikt. Jeg tror ikke det store medie-Norge vil legge merke til det. Vi som derimot har nedlagt et stort stykke arbeid i denne organisasjonen vil føle at vårt barn går tapt, uten at det er særlig mye vi kan gjøre med det. Det at vi nedlegger radioen tror jeg vil ha størst negativ betydning for dem som lytter. En viktig informasjonskanal de har hatt på sitt språk i Norge vil forsvinne. Vårt arbeid kan anses som et lavterskeltilbud der det bare er å «Tune in» på radioen og lytte til viktige hendelser fra Norge, i verden eller i hjemlandene deres.
– Med alle de begrensingene vi har opplevd de siste årene har vi skjønt at det for hvert år vil bli mindre rom for mangfold i medie-Norge. Enten er du et stort maskineri som har store inntektskilder, eller så vil du forsvinne, avslutter Gursel.
