Frank Johannessen døde natt til søndag 9. februar, 76 år gammel. Med det har en av de store nærradio-pionerene i Bergen gått av luften.
Minneord skrevet av Olav Sundvor, tidligere radiokollega og venn
«Vær litt luddi, lytt til Puddi. Puddi, ka é det? Puddefjord Radio!»
Dette var en jingel som mange bergensere ennå husker fra 1980-1990-årene, da lokalradioen vokste opp fra en myldrende organisasjonsradio til å bli en populær allmennkringkaster av rang.
Frank Johannessen var en drivkraft i radioarbeidet. I mange år var han ansvarlig redaktør for Puddefjord Radio, senere Radio 1 og Bergensnettet.
Han var sterkt til stede både foran og bak mikrofonen. Hans mørke og malmfulle radiorøst går det ennå gjetord om. «Super sjef med den flotte stemmen», minnes mange i dag.
Johannessen var bergenser og kjuagutt på sin hals. Oppvokst i Strandgaten og senere på Sydneshaugen.
På eldre dager fortalte han spennende historier om rivaliseringen mellom guttene på Sydneshaugen og Møhlenpris.
Han var tidlig aktiv og fikk mange venner. Han begynte på jusstudier, men fant fort ut at paragrafer og prosesskriv ikke var det han ønsket å gjøre resten av livet.
Turen gikk videre til industribedriften Siemens hvor han ble involvert i fagforeningsarbeid. Det var en verdifull erfaring å ha med seg da Willoch-regjeringen brøt NRK-monopolet og åpnet for lokalradio tidlig på 1980-tallet.
Frank Johannessen var et organisasjonstalent utenom det vanlige og hadde en egen evne til å få folk med seg.
Han kunne ha temperament, bevares. Sutring, klaging og omkamper hadde han ikke tålmodighet til.
En gang utbrøt han, ifølge en kollega: «Kom igjen folkens! Det e’kje nokken avisredaksjon dette.»
Da satt reportere febrilsk og skrev introduksjoner til nyhetsinnslag på gammeldagse og bråkete skrivemaskiner.
Det hendte det kunne gå en kule varmt i interne diskusjoner i redaksjonen. Når han var sint brukte han å banke langfingeren hardt ned i bordplaten for å understreke et poeng.
Vi var noen ganger redde for at fingeren hans skulle knekke. Men det gikk alltid bra. Snart var luften renset, alle vel forlikte og i full gang med arbeidet igjen.
Frank hadde forståelse for medarbeiderne og var en omsorgsfull sjef. Han var kunnskapsrik og gikk ikke av veien for å innlede dypere og filosofiske samtaler om for eksempel meningen med livet.
Da inntektsgrunnlaget for nærradioene ble svekket, og nedbemanninger sto for døren rundt årtusenskiftet, skiftet radioredaktøren beite.
Han tok til med meningsfullt arbeid i psykiatrien som hjelpepleier – et virke han satte stor pris på.
Hans medmenneskelige egenskaper kom nok en gang mange mennesker til gode, og han var yrkesaktiv helt til aldersgrensen på 70 år.
«Det handler om å se folk og være rettferdig. Da får du de med deg», sa han da jeg hadde en prat med ham på sykehjemmet før jul.
Jeg hadde sett frem til mange slike gode samtaler fremover. Han ba meg ta initiativ til en samling/reunion med gamle kolleger. Han skulle tilbake i full vigør. Slik gikk det ikke.
Mens solen og de lysere tidene var i ferd med vende tilbake til byen mellom de syv fjell, ble Johannessen rammet av et nytt slag.
En hedersmann har gått ut av tiden. Hvil i fred.
Gjengitt med tillatelse
