TONO og Norsk Lokalradioforbund er enige om en ny avtale for bruk av musikk i norske lokalradioer. Den nye modellen gjelder for alle lokalradioer i Norge, og innebærer blant annet at lokalradioer ikke lenger trenger å dokumentere lyttertall.
Avtalen ble inngått fredag 17. april etter nesten to års forhandlinger mellom partene.
– Vi har hatt gode forhandlinger og er glade for å kunne lansere en modell som både innebærer en betydelig forenkling for lokalradiobransjen og mer effektiv administrasjon for TONO. Avtalen gir rimelig betaling til musikkskaperne, samtidig som lokalradioenes TONO-betaling vil bli basert på et objektivt og dokumentert grunnlag, sier Kristin Haugan, leder for medieavdelingen i TONO, i en pressemelding.
Videreutvikling av tidligere modell
Siden slutten av 90-tallet har TONOs musikktimepris vært basert på innbyggertallet i hver enkelt lokalradiostasjon sitt sendeområde. Modellen ble oppdatert i 2018 slik at lokalradioer som kunne dokumentere vesentlig lavere lytting enn befolkningsgrunnlaget fikk lavere musikktimepris. Ulempen var at det kostet penger å dokumentere faktisk lytting.
TONO og Norsk Lokalradioforbund har derfor i fellesskap analysert faktisk radiolytting basert på Kantars CATI-lytterundersøkelser, og utarbeidet en modell med en såkalt degressiv struktur. Dermed vil en økning i sendeområde ikke lenger gi proporsjonal økning i musikktimepris. Musikktimeprisen baseres på SSBs innbyggertall i de kommunene som inngår i konsesjonsområdet, slik det er definert av Medietilsynet og NKom.
– Vi er tilfredse med at vi i samarbeid har funnet et objektivt grunnlag for denne løsningen, og som gir forutsigbarhet for lokalradioene, sier Haugan.
Enklere rapportering og mulighet for rabatt
Den nye modellen innebærer at lokalradioene ikke lenger trenger å innhente og dokumentere egne lyttertall. Norsk Lokalradioforbund påtar seg dessuten å bistå TONO med å innhente korrekt informasjon fra sine medlemmer.
– Det betyr mindre administrasjon og lavere kostnader for TONO, samtidig som det blir enklere for lokalradio-Norge, sier Haugan.
Som del av avtalen innføres også en ny prosess for rapportering fra 2027, hvor lokalradioene skal søke om tillatelse og levere nødvendige opplysninger innen 31. desember året før. Kanaler som leverer fullstendig og korrekt dokumentasjon innen fristen vil få 15 prosent rabatt på vederlaget. For 2026 er fristen midlertidig flyttet til 20. mai.
Læringsprosess for begge parter
Forhandlingene startet høsten 2024 og har vært preget av gjensidig forståelse og løsningsorientert dialog. Det var mange modellforslag på bordet før Norsk Lokalradioforbund i fjor høst foreslo å introdusere en justeringsfaktor, som er utgangspunktet for den degressive modellen man endte opp med.
– Norsk Lokalradioforbund har bidratt med verdifull innsikt i lokalradioenes situasjon, og vi opplever samtidig at Norsk Lokalradioforbund har fått større forståelse for våre medlemmer og for TONOs behov for etterprøvbare og objektive kriterier for lisensieringen, sier Haugan.
Også Norsk Lokalradioforbund er tilfredse med avtalen.
– Norsk Lokalradioforbund er glade for at forhandlingene har ført frem. Prosessen har tatt tid, men den har vært konstruktiv. Lokalradiobransjen er i endring, og vi er fornøyde med at den nye modellen tar opp i seg flere av momentene som har vært viktige for lokalradioene i møtet med den pågående digitaliseringen. Utbyggingen av DAB har ført til at mange lokalradioer har fått utvidet dekningsområde, uten at det nødvendigvis resulterer i økt lytting eller økonomisk aktivitet. Dette ivaretar de nye beregningsmodellene bedre enn tidligere. Vi ser frem til et tettere samarbeid med TONO om musikkvederlaget i tiden som kommer, og tror dette vil være positivt for både rettighetshaverne og våre medlemmer, sier Aslak Sommerfelt Skretting, styreleder i Norsk Lokalradioforbund.
