«Hvis vi ønsker at kommersiell radio skal overleve er vi nødt til å legge klare begrensninger på NRKs mulighet til å tilby nøyaktig det samme innholdet», skriver Hilde Apneseth i et leserinnlegg.
Innlegget ble først publisert på medier24.no. Apneseth er tidligere adm.dir i Radio Metro, nå leder for Gjenklang.
Jeg har levd et langt liv med radio og elsker lyd! Jeg er gift med han som gründet P4, Radio Norge og Radio Metro, og har selv brukt de siste tolv årene på å jobbe livet av meg i landets største lokalradio og i det nystartede podkastselskapet Gjenklang.
I vår familie snakker vi om radio og podkast nærmest døgnet rundt, så jeg føler jeg er godt kvalifisert for å mene noe om utviklingen i bransjen.
Som de fleste andre er jeg fornøyd med at vi har en statsfinansiert kringkaster i Norge, og jeg bruker mye tid på innholdet fra NRK.
Likevel, det har til tider føltes blodig urettferdig at jeg og mine hardtarbeidende kollegaer i privat sektor konkurrerer mot statskanalen som i fjor fikk 6,2 milliarder kroner «deisende inn på konto» uten å gjennomføre en eneste salgssamtale.
Offentligheten får stadig servert hvor vanskelig konkurransesituasjonen til NRK er, og det stemmer godt når det gjelder TV. Her konkurrerer NRK med verdens største internasjonale medieselskaper om innkjøp av populære serier, filmer og sportsrettigheter.
Men det som nesten alltid blir glemt i diskusjonene om finansieringen av NRK, er radio.
En uangripelig mastodont
På radio er NRK en uangripelig mastodont med 65 % lytterandel. NRK tilbyr 15 forskjellige nasjonale radiostasjoner, 16 regionale, og har 509.000 titler (!) tilgjengelig i NRK Radio-appen.
Nest etter Spotify er NRK Radio-appen nå lytternes foretrukne digitale plattform for å høre både radio og podkast med 29 % lytterandel.
En av mine store kjepphester er «kommersialiseringen» av NRKs radiotilbud.
Alle som har hørt på NRK P1, Norges mest populære radiokanal, må ha blitt slått av at det høres nøyaktig ut som folkekjære P4.
Ikke et vondt ord om P4, men kanalen er ikke stort mer enn en jevn strøm av lett popmusikk krydret med hyggelig pludreprat.
Som lytter kan du velge å få tilsvarende innhold på P1, bare at der slipper du all den irriterende reklamen, som P4 fortsatt lever svært godt av.
Rett i strupen
Et annet eksempel er radiokanalen NRK mP3. Kanalen ble lansert i år 2000 under slagordet «Alltid musikk – Aldri reklame» og gikk dermed rett i strupen på sine kommersielle konkurrenter.
Slagordet føltes som et spark under beltestedet for en liten radioaktør som ikke får milliarder inn på bok over statsbudsjettet. Antakelig er det flere enn meg som ble provosert, for mP3 har klokelig kuttet vekk halvparten av slagordet slik at det nå kun er «Alltid musikk».
Når jeg snakker med folk i bransjen om at NRK tilbyr radiokanaler som er nær identiske med sine kommersielle konkurrenter, blir det henvist til NRK-plakaten og nødvendigheten av at NRK må være relevante for hele befolkningen for å beholde sin legitimitet.
Men det å være relevant for hele befolkningen er ikke det samme som å tilby masse intetsigende kommersielt innhold, eller å opprettholde en lammende stor markedsandel. Når alt blir likt, mister NRK sin særstilling.
Nødt til å legge begrensninger
NRK tilfører lytterne ingenting nytt og spennende med P1 og mP3. Poenget er at kommersielle radioaktører er vel så godt egnet til å servere lytterne tilsvarende innhold. Dette er konsepter som annonsørene etterspør og som er relativt billig å produsere.
Hvis vi ønsker at kommersiell radio skal overleve, er vi nødt til å legge klare begrensninger på NRKs mulighet til å tilby nøyaktig det samme innholdet.
NRK er i den ekstremt privilegerte situasjonen å få tilført milliarder over statsbudsjettet. I det ligger det et stort ansvar for å tilby innhold som ikke er kommersialiserbart, og som ingen andre er i nærheten av å ha budsjetter til å kunne gjennomføre.
Dette burde de gjøre
Som skattebetaler eier jeg en liten andel av NRK, og jeg vil at statskanalen skal bruke alle sine ressurser og all den fantastiske kreative kraften som finnes blant medarbeiderne til å levere spennende og nyskapende lydinnhold.
NRK overlever helt fint med å gi fra seg 10% lytterandel til private aktører, og jeg ønsker derfor at NRK Radio i fremtiden gjør mindre av pludre-P1 og kommers-mP3, og mer av banebrytende konsepter på kultur, dokumentar, nyheter og opplysningsstoff.
Hvis ikke, er jeg redd det kun er snakk om tid før norsk lokalradio bare er et hyggelig minne for oss som pleide å jobbe der.
