Direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard (Foto: Konkurransetilsynet)
Radionyheter

Konkurransetilsynet: Radio-mangfoldet strupes

Direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard har nå meldt seg på i DAB-debatten. Han mener han at det er bekymringsfullt at de tre nasjonale kanalenes dominerende posisjon på DAB bidrar til å strupe mangfoldet.

I en kronikk i Aftenposten under tittelen “DAB til besvær” skriver Sørgard at overgangen til DAB kunne gitt økt konkurranse og mer mangfold i radiomarkedet, men at de etablerte selskapene hindret det.

Sørgard peker på at NRK, P4 og Radio Norge sammen har sikret seg all kapasitet i Regionblokken og Riksblokk 1 helt frem til 2032, og dermed stengt ute potensielle utfordrere i det nasjonale markedet.

– I prinsippet er det en mulighet for å bygge ut DAB-nettet ytterligere, gitt at en ny aktør legge penger på bordet for ytterligere utbygging av nettet. Men gitt den sterke stillingen som de tre etablerte radiokanalene har, er det av forståelige grunner lite fristende for noen nye landsdekkende aktører å påta seg store forpliktelser i et slikt marked. Det er vanskelig å se at det nå er hardere konkurranse enn det var før etableringen av DAB. Det har ikke blitt flere aktører enn det var, da det landsdekkende markedet både før og nå er dominert av tre selskaper, i følge Sørgard.

Ingen små kommersielle aktører har mulighet for å hevde seg i en slik konkurranse.

Sørgaard mener at det er vanskelig å se hvordan mangfoldet nå skal bli bedre og det i seg selv er bekymringsverdig.

– Min største bekymring er at den valgt løsningen struper mangfoldet på en helt annen og kanskje enda mer alvorlig måte. Særlig i mediemarkeder bør vi være opptatt av ikke bare emnemangfold, men også ytringsmangfold. Dette er også en type mangfold vi som lyttere, og mediemyndigheter, bør være opptatt av. Som beskrevet i meldingen til Stortinget i 2011, vil eiermangfold også kunne medvirke til større redaksjonell frihet og sikre medias rolle som kritikere av politisk og økonomisk makt, skriver Sørgard.

Gitt den teknologiske utviklingen med et stort antall kanaler, hvorfor har vi valgt en løsning der kun tre stemmer kommer til orde i det nasjonale radiomarkedet?

Myndighetene har i følge Sørgard bidratt til å forme en arena, der det for nye aktører vil være nærmest umulig å bli betydelig.

– Myndighetene har åpnet for noe som ligner på konkurranse om markedet, der det kreves så store investeringer at kun de store aktørene kan delta. De store kommersielle kanalene har fått mulighet til å få kontroll over flest mulig kanaler, og dermed mulighet for å kjøpe seg fri fra konkurranse fra nykommere. Ingen små kommersielle aktører har mulighet for å hevde seg i en slik konkurranse. En slik konkurranse om markedet kan egne seg godt i for eksempel fergemarkedet, der en vil ha ett selskap til å trafikkere en strekning. Men i mediemarkedet bør en heller fokusere mer på å få konkurranse i markedet, ikke konkurranse om markedet der en eller et fåtall vinner hele markedet, skriver Sørgard og fortsetter;

– Hvorfor valgte en ikke å lyse ut flere mindre pakker av kanaler, hvor en utformet konkurransereglene slik at en sikret at kanalene ble fordelt på flere aktører?

Han mener lærdommen må være at når eiermangfold er viktig, bør vi designe organiseringen av et nytt marked slik at det er en åpning for nykommere.

Om forfatteren

blank

Pål Lomeland

Pål Lomeland er daglig leder i Norsk lokalradioforbund. Han er utdannet journalist ved Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand, og har hatt sitt virke innenfor radiobransjen siden 1991.

Legg til kommentar

Klikk her for å legge igjen en kommentar