Samlet sett gikk lokalradiobransjen med et driftsoverskudd på 33,8 millioner kroner i 2015. Resultatet er 18,7 millioner kroner bedre enn året før. Det synliggjøres i rapporten «Økonomien i norske medievirksomheter 2011 til 2015» som Medietilsynet la frem tirsdag. Hovedtrekkene i statistikken viser at de største kommersielle lokalradiostasjonene tjener mer enn noen gang, allmennradio står på stedet hvil mens nisjeradioenes økonomiske situasjon ble ytterligere svekket i 2015.
Samlede driftsinntekter var for bransjen totalt sett var 324 millioner kroner i 2015, en oppgang på 7 millioner kroner fra 2014. Samlede driftskostnader var 290 millioner kroner, 12 millioner kroner mindre enn året før.
– Medietilsynets beskrivelse i rapporten av den økonomiske situasjonen i lokalradiobransjen, er dessverre ikke dekkende for hvordan det faktisk står til. Hele overskuddet for bransjen skriver seg fra P4’s lokalradiovirksomhet. Lokalradioene som sorterer under selskapet P5 Radio Halve Norge AS benyttes som avlastningskanaler for nasjonal reklame av moderkanalen. Dette har svært lite å gjøre med det lokale markedet. Tar du bort denne ene aktøren fra statistikken, så går hele bransjen med underskudd. Dette burde vært påpekt i rapporten, sier styreleder i Norsk Lokalradioforbund Svein Larsen.
– Slik går det når myndighetene ikke forstår unnlater å regulere konkurransen i en bransje med så store stordriftsfordeler, men dette er først og fremst Kulturdepartementets ansvar. Situasjonen for de aller fleste lokalradioer er svært bekymringsfull. Dette gjelder også noen av de større stasjonene, forklarer Larsen. (Artikkelen fortsetter under grafikken)
GRAFIKK: Driftsinnteker for lokalradiobransjen samlet fra 2010 til 2015 (i millioner kroner)
Lokalradio er i dag regulert innenfor tre ulike konsesjonstyper. De såkalte 24/7- radioene sender døgnkontinuerlig og finnes i de største byene i Norge. Konsesjonstypen er ment å skulle gi radioene best mulig vilkår for å drive kommersiell virksomhet. Allmennradioene har rett til ubrutt sendetid innenfor såkalt «primetime», og finansieres i hovedsak med reklameinntekter og bingoinntekter. Nisjeradioene har etter regelverket begrenset mulighet til å hente inn reklameinntekter og har stort sett sendetid utenfor primetime. Mange nisjeradioer har lav omsetning og drives ved hjelp av frivillige.
LES MER: 31 konsesjonærer borte på 9 måneder
24/7- konsesjonærer
De kommersielle inntektene til 24/7-radioene utgjør 92 prosent av 24/7-radioenes driftsinntekter og økte med 12,3 prosent i 2015. I følge Medietilsynets tallgrunnlag hadde den gjennomsnittlige 24/7-radioen lavere driftsinntekter i 2015 enn i 2014. Det betyr at det var de radioene som hadde størst reklameinntekter i 2014 som opplevde den høyeste veksten i reklameinntekter i 2015.
De største 24/7-radioene har altså blitt større, mens de mindre står på stedet hvil, eller har til og med fått mindre penger å rutte med. 24/7-radioene hadde samlet sett et driftsresultat på 29,4 millioner kroner i 2015 mot 13,5 millioner kroner i 2014. I denne sammenheng er det verdt å trekke frem at P4s lokalradiogruppering, P5 Radio Halve Norge AS i 2015 alene omsatte for 81 millioner kroner og kunne vise til et overskudd før skatt på 34 millioner. (Artikkelen fortsetter under grafikken)
GRAFIKK: Fordeling av driftsinntekter for lokalradiobransjen samlet for 2015 (i millioner kroner)
Allmenkonsesjonærer
Allmennradioenes omsetning økte med 2,4 prosent fra 2014 til 2015. Radioene fikk en liten nedgang i reklameinntektene og 5,6 prosent økning i bingoinntektene siste år. Samtidig styrket allmennradioene sin lønnsomhet siste år. Nærmere analyser av de innsendte regnskapsopplysningene viser at det er allmennradioer i store og mellomstore byer som har styrket lønnsomheten mest. Den økte lønnsomheten skyldes reduserte kostnader.
Det generelle bildet at allmennradioene mistet reklameinntekter i 2015 etter at de samme radioenes reklameinntekter økte kraftig fra 2013 til 2014. (Artikkel fortsetter under grafikken)
GRAFIKK: Driftsutgifter for lokalradiobransjen samlet fra 2010 til 2015 (i millioner kroner)
Nisjekonsesjonærer
Nisjeradioene rapporterte samlet sett om lavere omsetning i 2015 enn året før. Mye av nedgangen skyldes at ti radioer innstilte virksomheten i 2015. De gjenværende nisjeradioene mistet 31 prosent av reklameinntektene og 23 prosent av bingoinntektene fra 2014 til 2015. Til sammen utgjør dette et inntektstap på 5,6 millioner kroner. Inntekter fra gaver og frivillig lisens er nisjeradioenes viktigste inntektskilder, og disse økte med nær 1,1 millioner kroner, eller nesten 9 prosent i 2015.
De gjenværende nisjeradioenes driftskostnader sank med drøyt 5,4 millioner kroner fra 2014 til 2015. Nær 3 millioner av dette skyldes spesielle forhold i én radio. Nisjeradioenes økonomiske situasjon ble ytterligere svekket i 2015.
LES HELE RAPPORTEN: Økonomien i Norske mediebedrifter 2011 til 2015 (ekstern lenke)
[box title=»» border_width=»1″ border_color=»#dddddd» border_style=»solid» bg_color=»#efefef» align=»left»]Økonomirapporten er basert på tall innrapportert til Medietilsynets årsmelding av lokalradioene selv. 212 lokalradioer har sendt Medietilsynet årsmelding om egen økonomi i 2015 mot 207 i 2014. Av de 212 lokalradioene, meldte 190 om økonomisk aktivitet. [/box]
GRAFIKK: Oversikt over antall lokalradiokonsesjonærer i Norge fra 1988 til 2016 (Kilder: www.medienorge.uib.no og Norsk Lokalradioforbund)
