Globalt meldes det om rekordhøye opphavsrettsinntekter i 2022 og internett er for første gang største inntektsområde for opphavsrettigheter. Men, kunstig intelligens blir en utfordring.
De innsamlede opphavsrettslige vederlagsinntektene for kunstnere innen de fem områdene musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst på globalt nivå var i 2022 på rekordhøye 12,1 milliarder euro, mer enn 140 milliarder norske kroner. Dette utgjorde en økning fra året før på 26,7 prosent.
Tallene kommer fra «CISAC Global Collections Report 2022» og er videreformidlet av den norske rettighetsorganisasjonen TONO.
– Det er det høyeste noensinne, og det er verdt å merke seg at internett for første gang ble det største inntektsområdet for opphavsrettigheter i musikk, litteratur, drama, visuell kunst og innen det audiovisuelle området. En økning fra 2021 på 26,7 prosent viser dessuten at opphavsrettsinntektene kom tilbake for fullt etter pandemiårene, sier kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen, i en pressemelding.
Ser man på kun Europa er radio og TV fortsatt større enn internett, selv om internett økte med 29,4 prosent og TV og radio med 6,8 prosent.
Alle regioner og alle repertoarer (musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst) opplevde inntektsvekst i 2022.
Musikkinntektene, som er den største kategorien, økte med en rekordhøy vekst på 28 prosent til 10,8 milliarder euro, en økning på 21,4 prosent sammenliknet med 2019.
– Resultatene for året viser at det kollektive forvaltningssystemet, til tross for alle de enorme utfordringene det står overfor i å tilpasse seg digitaliseringen, fortsatt er robust og effektivt. Organisasjonene støtter de skaperne de arbeider for og leverer nå mer penger til flere skapere enn noen gang tidligere, sier CISAC-president Björn Ulvaeus i rapportens forord.
CISAC er den internasjonale paraplyorganisasjonen for kollektive vederlagsorgaisasjoner for skapere innen musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst, og er verdens ledende nettverk av kollektive forvaltningsorganisasjoner. Ulvaeus peker imidlertid på at den kreative bransjen står overfor en ny og alvorlig utfordring:
– Kunstig intelligens vil radikalt endre verden for skapere og kreative bransjen. Det krever internasjonal ledelse og en sterk enhetlig front fra alle deler av den kreative bransjen. Maskiner kan kun være et verktøy for menneskelig kreativitet, ikke en erstatning for den. Bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må godkjennes av skaperen. Opphavsretten må ikke svekkes eller undergraves av upassende unntak. Bruken av kunstig intelligens av utviklere må være gjennomsiktig, og rettferdig godtgjørelse til den menneskelige skaperen må være grunnleggende, sier han.
