Norsk Lokalradioforbund har, sammen med andre medieorganisasjoner, nylig sendt et brev til regjeringen med anbefalinger om hvordan myndighetene kan jobbe for økt innsyn og åpenhet hos tek-gigantene.
Over lengre tid har mediebransjen uttrykt bekymring for hvordan selskaper som Facebook, Tiktok og Google påvirker norsk offentlighet. Medieorganisasjonene mener at EU-forordningen Digital Services Act som nå rulles ut i Norge, gir en god mulighet for å regulere teknologiselskapene bedre. De mener også at dette er et område der Norge kan gå foran.
En samlet mediebransje krever at plattformer som Facebook, Google og Tiktok skal kunne kalles inn på teppet av Stortinget. – Dette er selskap som er basert på åpenhet og deling. Det kler dem forferdelig dårlig, slik de holder på i dag, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø til Klassekampen.
– Vi vet altfor lite om hvordan disse selskapene påvirker demokratiet og den offentlige samtalen. Det er lite åpenhet rundt hvordan algoritmene fungerer og hva som flyr og blir tatt ned på plattformene. Dette trenger vi innsikt om i en norsk kontekst, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, til Klassekampen.
Norsk Lokalradioforbund er en av medieorganisasjonene som har skrevet under brevet til myndighetene. NLR er interesseorganisasjonen for lokalradiobransjen og organiserer 130 lokalradioer over hele landet.
Oppsummert anbefaler medieorganisasjonene følgende:
1) Myndighetene må sikre at DSAs krav til åpenhet reelt sett etterfølges og fungerer, og at informasjonen også gjelder norsk innhold på plattformene og deres virksomhet i Norge spesifikt. Norsk offentlighet må ha mest mulig informasjon om plattformenes virksomhet og påvirkning på den norske offentligheten. Offentlighetene er nasjonale og derfor er det helt avgjørende at plattformenes virksomhet kan vurderes på et nasjonalt nivå.
2) Myndighetene må sikre at det er en aktiv politisk prosess knyttet til reguleringen av plattformene og en aktiv ansvarliggjøring av plattformene i den norske offentligheten. Spørsmålet må derfor trekkes inn i de ordinære politiske strukturene, slik som i en Stortingsbehandling hvor også plattformene inviteres til høring.
3) Myndighetene må jobbe videre fra DSA og ta en pådriverrolle opp mot plattformene og mot EU, gjerne i et nordisk samarbeid: Det som ikke lykkes innenfor DSA i første omgang, må forsøksvis presses frem fra plattformene frivillig eller med andre grep, gjerne i samarbeid med nordiske land.
4) Pressefrihet på plattformene og utvidet tilgang til data er krav Norge allerede kan begynne å jobbe for å få gjennomslag for. Dette siste innebærer eksempelvis å utvide «forskertilgangen» som DSA åpner for til eksempelvis journalister og å sikre at faktasjekk-organisasjoner får tilgang.
For å sikre pressefriheten, ønsket presseorganisasjonene en bestemmelse i DSA som utvetydig sikrer at journalistisk innhold fra medier som allerede er underlagt redaksjonelt ansvar og kontroll, unntas fra bestemmelsene, og at plattformer ikke kan fjerne innhold fra slike medier. En slik bestemmelse ble fremmet av Norge og Efta-landene, men det ble ikke gjennomslag for dette i forordningen.
