Dette er Norsk Lokalradioforbund

Norsk Lokalradioforbund forkortet NLR, er en medlemsbasert bransjeorganisasjon for lokalradiostasjoner i Norge. NLR organiserer over 100 små og store lokalradioer i hele Norge. Våre medlemsstasjoner er av ulik størrelse og opererer både i det ideelle og det kommersielle landskapet. Lokalradioforbundets viktigste oppgave er å arbeide for gode og stabile rammebetingelser som sikrer en sterk, varig og lønnsom bransje. NLR har hovedkontor i Kristiansand.

NLRs formål er å styrke lokalradioene, slik at de kan tjene og stimulere demokratiet, kulturen og næringslivet i lokalsamfunnet. Organisasjonen tar opp og samordner felles saker, ønsker og krav for medlemsradioene, og vi skal være radioenes talerør overfor styresmakter og andre som gir lokalradiobransjen rammevilkår. I tillegg arbeider NLR med samarbeidsavtaler, serviceprodukt og generelle medlemsaktiviteter for lokalradioene.

Virksomheten er forankret i organisasjonens vedtekter, landsmøtevedtak og handlingsplaner. Landsmøtet er organisasjonens øverste myndighet.

Styret i Norsk Lokalradioforbund 2018 – 2020. Fra venstre: Jana Johnsen, Stian Elverum, Aslak Skretting, Bjørn-Martin Brandett, Thor Magnar Thorsen og Hilde Apneseth. (Foto: Tor Erik Schrøder)

Det ble opprettet et fellesutvalg for norske nærradioer i 1982 da prøvedrift med nærradio startet. Fellesutvalget ble omdannet til Norsk Nærradioforbund i 1985. På Landsmøtet i Kristiansand 1996 ble det vedtatt å endre navn til Norsk Lokalradioforbund. NLR er medlem av Norsk presseforbund.

Gjennom sitt medlemskap i presseforbundet forplikter NLRs medlemmer seg til Vær-Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten. Dette bidrar til å skape seriøsitet og troverdighet i tillegg til å verne om de demokratiske verdier i samfunnet.

Forbundssekretariatet yter medlemsservice, gir organisatorisk og radiofaglig rådgivning, produserer arrangementer og står for kommunikasjon til medlemmene. I tillegg jobbes det med organisasjonsutvikling og mediepolitisk arbeid.

Mer konkret har NLRs sekretariat ovenfor medlemmene bidratt med veiledning innenfor fagområder som radioteknikk, arbeidsmiljø, økonomi, jus, regeltolkninger, medieetikk, lytteranalyser, søknadsskriving og mye mer.

Administrasjonen ivaretar også merkantile og administrative oppgaver som kartlegging og dokumentasjon av bransjen, utarbeidelse av handlingsplaner, oppfølging av saksdokumenter, korrespondanse med offentlige etater samt diverse annet administrativt arbeid.

Gjennom over 300 konsesjoner (pr. 31/10-2018) er lokalradio en betydelig bidragsyter til mediemangfoldet, og er også en svært viktig arena for rekruttering av journalister og programmedarbeidere til radiobransjen. Lokalradiolandskapet er i dag først og fremst preget av en stor variasjonsbredde av ulike typer radioer. Begrepet lokalradio omfatter alt fra små radioer til store kommersielle aktører.

Det finnes også et stort antall nisjeradioer som retter seg mot høyst ulike målgrupper, som for eksempel etniske og språklige minoriteter, kristne organisasjoner, musikkinteresserte og studenter.

For å typebetegne lokalradio trekker man gjerne et hovedskille med utgangspunkt i hva som er hovedmål for driften. Generelt kan man da skille mellom kommersiell radio, som ofte kan ha som hovedmål å tjene penger, og ikke-kommersiell eller ideell lokalradio som vanligvis har som hovedmål å formidle innhold eller et budskap.

Kort om lokalradiorodningens utvikling
Lokalradio slik vi kjenner den i dag, startet i desember 1981 ved at 47 organisasjoner og grupperinger på åtte steder i Norge ble utstyrt med midlertidig sendetillatelse for å drive nærradio. Først på lufta med det som kan kalles regulære sendinger var Mjøsradioen med base på pinsemenighetens folkehøgskole Hedmarkstoppen på Hamar fra 7. februar 1982. Oslo-studentene var også tidlig ute med Radio Nova som startet sine sendinger 14. mars 1982. Fem dager senere kom Radio Korgen på lufta og denne nærradioen var modell for mange andre med et bredt mangfold i sitt programtilbud.

Bilde fra Radio Ung i Kristiansand i 1985 (Foto: Radio Ung)

Kommersiell drift var ikke tillatt og det ble stilt krav til programinnhold i denne forsøksordningen som hadde en varighet til 1984. Utviklingen av uavhengig nærkringkasting var et uttrykk for mediepolitiske mål som å sikre ytringsfriheten og valgfriheten blant lytterne, ønsket om å styrke lokalsamfunn og nærdemokrati, stimulere uavhengige produksjonsmiljøer og bidra til økt mediebevissthet generelt.

I nærradioene var arbeidet hovedsakelig basert på frivillighet og ulønnet arbeid. Entusiasmen var stor og kreativiteten likeså. I 1984 ble forsøksvirksomheten kraftig utvidet. Det var i første rekke organisasjoner og uavhengige redaksjonsgrupper som fikk konsesjon, etter hvert slapp også aviser og politiske partier til.

Før nærradioens inntog hadde Norge bare én radiokanal. I mer enn femti år var det kun NRK som hadde lov til å lage radio i Norge – og NRK bød på en radiokanal i alle disse årene. Dermed representerte etableringen av lokale radiomedier et brudd med NRKs monopol for kringkasting. Den mediepolitiske argumentasjonen for opprettelsen av nærradio var i hovedsak begrunnet i ytringsfrihets- og demokratihensyn. Ordningen med nærkringkasting ble gjort permanent i 1988 og det ble da satt som en klar politisk forutsetning at radioene skulle ha lokal forankring, både i forhold til styring, redaksjon og programproduksjon.

I forbindelse med behandling av lovreguleringen for nærradio i Norge presiserte Kirke- og undervisningskomiteens at styrking av den lokale kulturen, samhørigheten og identiteten samt å stimulere til felles innsats for å løse lokale oppgaver, skulle være sentralt i formålet med etableringen av nærkringkasting. Uttalelsen kan sees som en bekreftelse på ønsket om at lokalradioene skulle bidra til en reell utvidelse av ytringsmulighetene.

I tråd med dette ble det ført en svært liberal konsesjonspolitikk. Alle søkere som fylte vilkårene for å inneha konsesjon, fikk tildelt konsesjon. Verken markedsgrunnlag, søkernes økonomi eller det samlede programtilbudet i de respektive konsesjonsområdene ble tillagt vekt i konsesjonsbehandlingen. Ved opprettelsen av den faste lokalradioordningen ble det samtidig åpnet for reklamefinansiering, fordi man mente at kommersiell virksomhet var nødvendig for å utvikle et lokalradiotilbud med en ønskelig bredde og kontinuitet. Konsesjonene ble tildelt av Nærkringkastingsnemnda, som senere byttet navn til Statens medieforvaltning. I dag er navnet Medietilsynet.I 1997 vedtok Kulturdepartementet i et departementalt skriv at betegnelsen lokalradio, skulle brukes fremfor nærradio.

Lokalradios bidrag til et allsidig mediemangfold
Mangfoldbegrepet står sentralt i norsk mediepolitikk. Dagspresse og kringkasting har tradisjonelt hatt de sentrale plassene blant meningsbærende medier. I denne sammenheng representerer lokalradio med sine avgrensede dekningsområder en av bærebjelkene til mediemangfoldet i Norge. Med sitt aktørmangfold og store eiermessige spredning tilføres medietilbudet bredde, variasjon og valgmuligheter.

Lokalradio har sin styrke i formidlingen av lokal informasjon, politikk, kultur og underholdning. Med lokalt innhold som sitt sterkeste våpen innehar lokalradioen i mange tilfeller rollen som meningsbærende opponent til lokalavisen. Enkelte steder utgjør lokalradioen den eneste stemmen i lokaldemokratiet. Lokalradioen fremmer også lokal identitet, språk og kultur, og er også viktig som sosial aktør, samlingspunkt, utfordrer og folkeopplyser.

Medielandskapet har over tid vært preget av eiermessig konsentrasjon og geografisk sentralisering. Den teknologiske utviklingen i mediebransjen er rask og uforutsigbar. Den utviklingen vi ser i dag med digitalisering og konvergens går dessuten i retning av at de tradisjonelle skillene mellom mediene vil bli mindre klare og også mindre relevante i fremtiden. Samtidig er tendensen at fallende kommersielle inntekter medfører mindre penger til å finansiere det journalistiske produktet. Det har medført at innholdsproduksjon konsentreres til kommersielt interessante geografiske områder, en større andel brukerskapt innhold, mer klipp-og-lim journalistikk og en stadig mer utstrakt bruk av stoffutveksling mellom redaksjoner innenfor samme mediekonsern.

Det produseres en stor mengde eksklusive og originale nyheter på lokalradioene. Ikke minst er mange av allmennradioene profesjonelt redigerte nyhetsmedium som står for en stor del lokalproduserte nyheter og reportasjestoff, som tilgjengeliggjøres gratis for brukerne. I tillegg til sitt redaksjonelle bidrag fungerer også lokalradioen som et viktig ledd i kommunenes samfunnssikkerhet gjennom rollen som informasjonskanal når det oppstår akutte situasjonen i forhold til eksempelvis vær, strømbrudd og ulykker. Lokalradio er dessuten en betydelig og viktig rekrutteringskanal for journalister og programmedarbeidere.

I en slik hverdag vil lokalradio med sine selvstendige redaksjoner og store eiermessige spredning utgjøre en stadig viktigere rolle i et demokrati- og mangfoldsperspektiv.

Mediemangfoldet berikes også av nisjeradioer, slik som livssynsradioer, studentradioer og radio for særinteresser av ulike slag. Dette selv om nisjeradioene ikke nødvendigvis produserer noe egentlig lokalt innhold. Et nisjeinnhold vil ofte ikke kunne ivaretas på samme måte av de nasjonale kringkasterne, og således blir betydningen for mediemangfoldet viktigere. Det trenger ikke å være noen motsetning mellom nisjeinnhold og lokalt innhold. Etniske radioer vil for eksempel kunne ha nyheter eller informasjon om nær-området. En rekke religiøse radioer er ikke utelukkende knyttet til forkynnende innhold, men har et lokalt allment innhold som et tillegg eller som et fundament.

Spennvidden er stor innen norsk lokalradio – og skal være slik. Det er nettopp dette som gjør norske lokalradioer til en ressurs i den norske medievirkeligheten. Lokalradios bidrag til mangfold og differensiering gir samtidig et sunnere mediedemokrati med flere stemmer, flere meninger og flere interesser representert. Slik skal det være, ikke bare på et nasjonalt plan, men også i lokalsamfunnene.