Resolusjoner

Resolusjoner vedtatt på landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund 7. mai 2021.

LM12A20: Offentlig mediestøtte må nå gjøres plattformnøytral for å sikre fortsatt mediemangfold

Mangfoldbegrepet står sentralt i norsk mediepolitikk. Alle lag av befolkningen må sikres tilgang til redaktørstyrte medier, og i en fragmentert mediehverdag blir lokalradiobransjens bidrag til mediemangfoldet stadig viktigere. Aktørmangfold og eiermessig spredning tilfører medietilbudet bredde og valgmuligheter som bidrar til å ivareta samfunnsdebatt og ytringsadgang. Lokalradioen innehar i mange tilfeller rollen som meningsbærende opponent til lokalavisen og er andre steder eneste redaktørstyrte stemme i lokaldemokratiet. Lokalradio bidrar til skjerpet konkurranse og utfordrer lokalavisenes monopolsituasjon i kamp om mediebrukere og kommersielle inntekter. Lokalradioene bidrar til å dekke «hvite flekker» i medielandskapet, 388.000 personer hører lokalradio hver dag uten å lese lokal avis.

NLR mener fremtidig mediestøtte må tilpasses utviklingen og endringen i medietilbudet for ikke å være konkurransevridende. Mediene konkurrerer i stadig større grad på tvers av plattformer, og ordningenes formål må knyttes til innhold, ikke distribusjonsform. Norske lokalradiostasjoner produserer lokale nyheter, setter saker på dagsorden og bidrar til debatt og meningsutveksling i sine lokalmiljø. Lokalradioene spiller en viktig rolle for ytring, demokrati og kultur – særlig for språk, samtale, debatt, dialekter og norsk musikk – der radio har unike kvaliteter sammenlignet med andre medier.

De offentlige mediestøtteordningene gjennomgås i år. Norsk Lokalradioforbund mener at det i den forbindelse må opprettes en ny mediestøtteordning for å støtte dagsaktuell redaksjonell produksjon i lokalradio etter modell av dagens produksjonstilskudd for aviser, alternativt at ordningen for produksjonstilskudd utvides til å omfatte lokale kringkastere.

Måten produksjonstilskuddet er organisert på i dag, der kringkasting er ekskludert fra ordningen, er sterkt konkurransevridende i lokale markeder, der nye teknologier og distribusjonsformer bidrar til å viske ut skillet mellom mediene.

Ubalansen i statlige mediestøtteordninger, med fordel trykte medier, må opphøre. NLR mener at fremtidens offentlige tilskuddsordninger må innrettes og justeres slik at mediene likebehandles på tvers av distribusjonsplattformer.

NLR mener:

  • Lokalradioene må anerkjennes som en viktig del av mediemangfoldet og likestilles med trykte medier i offentlige støtteordninger.
  • Det må opprettes en ny mediestøtteordning for å støtte dagsaktuell redaksjonell produksjon i lokalradio etter modell av dagens produksjonstilskudd for aviser. Kriteriene for å søke bør sette krav til journalistisk og redaktørstyrt innholdsproduksjon etter regler tilpasset lokalradios egenart.
  • Alternativt må ordningen for «Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier» utvides til å omfatte lokale kringkastere.

Lokalradioene trenger en ordning dedikert lokale kringkastere som har som formål å støtte, utvikle og styrke den journalistiske produksjonen, for på den måten å opprettholde lokalradio som viktig del av fremtidens mediebilde.

LM12B20: Rammevilkårene på FM må liberaliseres

Landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund er svært positive til at Medietilsynet og Kulturdepartementet i 2019 gikk inn for at alle FM-konsesjoner skulle fornyes ut 2026. Dette ble også vedtatt i Stortinget i desember 2019. For at lokalradio fortsatt skal ha et bærekraftig eksistensgrunnlag, må myndighetene legge til rette nye forskrifter for FM utformes på en måte som gjør lokalradioene i stand til å bruke disse ressursene på en effektiv og hensiktsmessig måte. NLR vil her påpeke at FM fremdeles er den viktigste distribusjonsplattformen for lokalradio både lyttermessig og økonomisk. Mesteparten av inntektene som skapes i lokalradiobransjen kommer fra FM-virksomheten.

Det arbeides nå med de forskrifter som skal gjelde fram til 31. desember 2026. Medietilsynet går fortsatt inn for et reklameforbud i de store byene, uten å ha forslag til alternative finansieringskilder for disse radioene. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet har fortsatt en veldig restriktiv praksis når det gjelder håndhevelse av de gjeldende forskrifter for alle lokalradioer. Dette må endres i de forskrifter som nå skal vedtas. Begge tilsyn henviser til behandlingen av dette i 2010 og 2015 og har ikke tatt hensyn til stortingsbehandlingen i 2019.

NLR vil anføre at premisset for å slukke kommersiell radio i storbyene og innføre strengere vilkår for nisjeradioer er endret. De nasjonale kanalene har nå fullført sin overgang fra FM til DAB, og denne eventuell usikkerhet knyttet til den digitale overgangen er etter NLRs oppfatning i stor grad fjernet. Lyttertallene er ifølge de nasjonale kommersielle radioaktørene tilbake på nivåer som er høyere enn før den nasjonale FM-slukkingen.

Lokalradiobransjen er preget av en skjerpet konkurransesituasjon, stort aktørfrafall, bemanningsreduksjoner, sviktende lyttertall og anstrengt økonomi. Myndighetenes oppgave må derfor være å sørge for at FM-ressursene utnyttes på en slik måte at det blir mulig for lokalradiobransjen å overleve og fortsatt skaffe inntekter ved hjelp av FM. Skjer ikke dette vil bransjen svekkes ytterligere. Dette gagner ikke mediemangfoldet i Norge som man ellers og for andre medier ønsker å styrke.

I lys av dette krever NLR at myndighetene legger til rette for en mediepolitikk som sikrer at:

  • Det ikke etableres et reklameforbud for lokalradio på FM i slukkeområdene og at inntektsgrensen for lokalradio i disse områdene økes til et nivå som sikrer forsvarlig drift av radiostasjonene. NLR forventer at lokalradio må kunne drives på FM i storbyene på lik linje med resten av landet. Samtidig må det opprettes en statlig driftstøtteordning som kompensasjon for restriktive rammevilkår i slukkeområdene, som likestiller vilkårene for drift av lokalradio med andre medier, og som bidrar til mediemangfoldet gjennom langsiktig støtte til ikke-kommersiell radio og andre nisjeradioer.
  • Nåværende frekvenspolitikk på FM liberaliseres, slik at lokalradioene i det minste tillates å gjøre endringer innad i eget dekningsområde, herunder replanlegging og effektivisering av FM-nettene.
  • Det tillates å søke nye FM-konsesjoner i konsesjonsområder som står ledige.
  • Det tillates å overføre FM-konsesjoner mellom aktørene.
LM12C20: Tilskuddsordningen for lokale- lyd og bildemedier må styrkes

Landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund er tilfreds med at mediemyndighetene gjennom en revidering av forskriften for tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier gjort viktige endringer som vil bidra til en forsert digitaliseringsprosess og en noe større grad av kontinuitet.

NLR vil likevel påpeke og understreke at den statlige rammen i tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier, er svært begrenset i forhold til behovet. Dette behovet er blant annet synliggjort ved at samlet søknadssum for 2021 overstiger 60 millioner kroner, tre ganger mer enn tilskuddsrammen. Dette medfører at gode og viktige prosjekter ikke blir prioritert eller får avkortet tilskudd. Lav ramme gir lav grad av forutsigbarhet for digital driftstøtte, enten det gjelder drift av anlegg eller leieforpliktelser. NLR mener videre at det er svært uheldig at vedtatte justeringer finansieres gjennom omfordeling av midler og ytterligere kutt for opprinnelige søknadskategorier.

NLR ser med bekymring på at stadig flere trykte medier søker om og mottar støtte fra tilskuddsordningen som er forbeholdt lokale lyd- og bildemedier. Avisene omgår målgruppedefinisjonene i ordningen ved å registrere seg som kringkastere. NLR mener det snarest mulig må defineres vilkår i forskriften eller registreringsordningen som utelukker søkere hvor audiovisuelle tjenester er å anse som en sekundæraktivitet.

NLR tar til orde for at ratens størrelse ved forskuddsutbetaling av innvilget tilskudd må økes. Praksisen har vært at rundsumstilskudd deles i to like deler, der 50 prosent utbetales ved oppstart av prosjektet. Resterende halvpart må søker selv forskuttere frem til prosjektet er ferdigstilt og rapportert for. Konsekvensen av denne måten å organisere utbetalingen på, er at prosjektsøknader må nedskaleres for å tilpasses søkers økonomi, eller at tildelte prosjektmidler blir stående ubrukt på grunn av manglende egenfinansiering. Dette medfører at realisering av digitaliserings- eller utviklingsprosjekter forsinkes unødig.

Ordningen gir viktige tilskudd til driften av minoritetsradioer som har få andre inntektskilder, og som ivaretar en viktig samfunnsrolle. Minoritetsradioene er avhengige av stor grad av frivillig innsats, som viser seg stadig vanskeligere å opprettholde. Størrelsen på disse tilskuddene bør økes betraktelig.

NLR ber derfor om at mediemyndighetene gjør følgende endringer og presiseringer, for å styrke tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier:

1. Rammene for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier må økes.
a) Støtten til utviklingsprosjekter og kompetansehevende oppjusteres.
b) Driftstilskudd til radioer rettet mot språklige og etniske minoriteter forsterkes.
c) Dedikert digitaliseringsstøtte styrkes ytterligere, slik at lokalradiosektoren gis mulighet til å etablere og ferdigstille sine sendernett innen rimelig tid.
d) Det legges til rette for en mer forutsigbar driftstøtte til digitale prosjekter, herunder anleggstilskudd og bidrag til kostnadsdekning for leieforpliktelser.

2. Forskuddsutbetalingen for investerings- eller utviklingstilskudd over 200.000 kroner økes fra 50 til 75 prosent.

3. Målgruppedefinisjonene for ordningen må endres, slik at denne forbeholdes lokale kringkastere og andre, hvor leveranse av audiovisuelle tjenester er å anse som primæraktivitet.

4. Støtten til digitalisering av lokalradio må forbeholdes aktørene i de 37 lokale DAB-konsesjonsområdene.

5. I 2021 er det fortsatt dårlig kjønnsbalanse i norske medier. Kvinner utsettes også i større grad for hets og trusler, og vegrer seg for å delta i offentligheten. Dette er en reell og stor utfordring for demokratiet. Norsk lokalradioforbund ønsker derfor bedre rammevilkår som styrker alle stemmer og mangfold i media, gjennom bedre vilkår til ikke-kommersiell radio som jobber for å løfte frem både kvinner og minoriteter.