Resolusjoner

Tilgang til radio i vegtunneler er av stor betydning for trafikksikkerhet, beredskap og formidling av lokal og regional informasjon. Radio er et sentralt informasjonsmedium for trafikanter, både ved akutte hendelser og for løpende informasjon om forhold som påvirker trafikksituasjonen. Lokalradio spiller en særskilt rolle gjennom stedsspesifikk informasjon om vær- og føreforhold, hendelser, omkjøringer og andre lokale forhold.

I dag er DAB-dekningen i vegtunneler preget av ulik og uensartet praksis. Lokalradio opplever i mange tilfeller å falle ut i tunneler der andre radiokanaler har sammenhengende dekning, også der lokalradioene har ordinær dekning på strekningen utenfor tunnelen. Dette gjelder særlig i deler av det fylkeskommunale veinettet.

Krav til radiodekning i vegtunneler følger av vegnormal N500, fastsatt med hjemmel i vegloven og forskrift om anlegg av offentlig vei. Samtidig praktiseres disse kravene ulikt mellom ulike forvaltningsnivåer og tunnelansvarlige. Resultatet er manglende forutsigbarhet og ulik behandling av radiokanaler ved bruk av offentlig finansiert infrastruktur.

Denne forskjellsbehandlingen svekker beredskapshensyn, mediemangfold og prinsippet om likebehandling. Tilgang til radio i tunnel bør forstås som en del av et helhetlig beredskaps- og informasjonssystem for trafikantene, ikke som et rent teknisk tiltak for myndighetskommunikasjon alene. Lokalradioenes rolle som redigerte, lokale informasjonskanaler gjør dem til et viktig supplement i formidlingen av relevant og tidskritisk informasjon i trafikken.

Landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund mener derfor at:

• Tilgang til radio i vegtunneler må baseres på prinsippet om likebehandling, slik at alle DAB-blokker med dekning utenfor tunnelen også distribueres i tunnelen.
• Det må etableres en ensartet og forutsigbar praksis for radiodekning i vegtunneler på tvers av forvaltningsnivåer, som ivaretar beredskap, mediemangfold og konkurransenøytralitet.

Lokalradiobransjen består av en sammensatt gruppe radiovirksomheter med ulike oppdrag, organisasjonsformer og finansieringsmodeller. For mange mindre og frivillighetsbaserte lokalradioer har smålotteri over tid vært en lovlig og viktig inntektskilde, der overskuddet har gått direkte til drift av radiostasjonen og produksjon av lokalt innhold. Dette har vært særlig betydningsfullt for aktører med begrenset kommersielt inntektsgrunnlag og høy grad av frivillig innsats.

Som følge av ny pengespillovgivning har lokalradioer i praksis mistet adgangen til å gjennomføre smålotterier. Begrensningen følger ikke direkte av lovteksten, men av forvaltningsmessig tolkning av lovforarbeidene til pengespilloven. Tolkningen innebærer at lokalradioer faller utenfor ordningen for smålotteri, til tross for at mange oppfyller øvrige vilkår knyttet til ideelt formål, organisering og begrenset omfang.

Dette har ført til at flere lokalradioer har mistet en stabil og lovlig inntektskilde, uten at dette har vært en tilsiktet konsekvens av lovendringen. For enkelte aktører har bortfallet fått direkte betydning for muligheten til å opprettholde drift og lokal innholdsproduksjon.

Kultur- og likestillingsdepartementet har erkjent at denne situasjonen representerer en uønsket konsekvens av regelverksendringen, og at det er behov for justeringer for å ivareta lokalradioenes særlige rolle og rammevilkår. Likevel har nødvendige avklaringer og regelverksendringer latt vente på seg, og usikkerheten vedvarer for de berørte radiostasjonene.

Landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund mener derfor at:

• Regelverket for smålotteri må justeres slik at lokalradioer som oppfyller øvrige vilkår for ideell og begrenset lotterivirksomhet, igjen gis adgang til å gjennomføre smålotteri.
• Nødvendige forskriftsendringer må gjennomføres uten ytterligere opphold, slik at lokalradioene får forutsigbare og bærekraftige rammevilkår.

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier har vært det sentrale statlige virkemiddelet for å understøtte digitaliseringen av lokalradio. Støtten var opprinnelig rettet mot utbygging av lokale DAB-nett, og har hatt avgjørende betydning for etableringen av digital infrastruktur i store deler av landet.

Erfaringene fra utbyggingen har vist at kostnadsnivået knyttet til drift av lokale DAB-nett er vesentlig høyere og mer varig enn opprinnelig forutsatt. For å sikre at lokalradioene faktisk kunne ta i bruk den digitale infrastrukturen, har støtten derfor i økende grad blitt benyttet til å dekke driftskostnadene for digitale sendernett og leieforpliktelser knyttet til digital distribusjon.

Det legges nå til grunn at utbyggingen av lokale DAB-nett i hovedsak har nådd sine mål, og det foreslås å fase ut digitaliseringsstøtten. Dette skjer uten at konsekvensene av bortfall av støtte til drift og opprettholdelse av eksisterende nett er tilstrekkelig utredet. Kostnadene knyttet til drift vil bestå også etter at utbyggingen er fullført, og vil i mange områder ikke kunne bæres av markedet alene.

En utfasing av digitaliseringsstøtten uten at dette erstattes av et annet målrettet virkemiddel, vil få direkte konsekvenser for de lokale DAB-nettene. Økte kostnader vil måtte dekkes gjennom høyere leiepriser eller reduksjon i infrastrukturen. I praksis innebærer dette risiko for nedbygging av sendernett, der sendere med lav befolkningsdekning først vil falle bort. I verste fall kan anleggskonsesjonærer få vanskeligheter med å bære de faste kostnadene ved drift, noe som kan føre til ytterligere nedskalering eller avvikling av nett.

Konsekvensen vil være redusert digital dekning, lavere deltakelse i lokalradioblokka og økte geografiske forskjeller i tilbudet. For enkelte lokalradioer vil digital distribusjon ikke lenger være et reelt alternativ. Dette vil direkte svekke mediemangfoldet og målsettingen om en landsdekkende og bærekraftig digital lokalradiostruktur.

Landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund mener derfor at:

• Det må sikres et varig offentlig virkemiddel som dekker kostnader knyttet til drift og opprettholdelse av lokale digitale sendernett for lokalradio.
• Digitaliseringsstøtten til lokalradio må videreføres innenfor ordningen for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, eller erstattes av en egen dedikert tilskuddsordning

Lokalradio er i mange lokalsamfunn en sentral – og i enkelte tilfeller den eneste – redaktørstyrte medieaktøren. Gjennom løpende nyhetsformidling, lokal samfunnsdebatt og beredskapsrelevant informasjon bidrar lokalradioene vesentlig til lokaldemokratiet og offentligheten.

Å produsere uavhengig, lokalt forankret journalistikk er ressurskrevende, uavhengig av publiseringsplattform. Lokalradioenes redaksjonelle arbeid bygger på de samme grunnleggende prinsippene som annen journalistikk, men finansieres i hovedsak gjennom sårbare og begrensede inntektskilder. Samtidig mangler lokalradioene tilgang til offentlig støtte som direkte bidrar til å finansiere den daglige journalistiske virksomheten.

Dette skaper en strukturell skjevhet i rammevilkårene mellom ulike typer lokale medier. Lokalaviser har over tid hatt tilgang til redaksjonell driftsstøtte, mens lokalradio – til tross for tilsvarende redaktøransvar og samfunnsrolle – står uten et slikt virkemiddel. Forskjellen er ikke begrunnet i innhold eller funksjon, men i distribusjonsform.

Lyd har i dag en sentral plass i befolkningens nyhets- og samfunnsorientering, særlig blant yngre brukere. Lokalradio og digitale lydflater er en integrert del av den journalistiske infrastrukturen, men mediestøttesystemet reflekterer i begrenset grad denne utviklingen. Uten målrettede virkemidler som støtter den løpende redaksjonelle driften, svekkes lokalradioenes evne til å opprettholde kontinuitet, kvalitet og tilstedeværelse i lokalsamfunnene.

Skal målene om mediemangfold, lokal beredskap og en levende lokal offentlighet nås, må offentlig mediestøtte knyttes til innhold og samfunnsfunksjon – ikke til publiseringsplattform.

Landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund mener derfor at:

• Primært: Det etableres en egen, dedikert redaksjonell driftsstøtte for lokalradio, som likestiller lokalradio med andre redaktørstyrte lokale medier og er teknologinøytral og plattformuavhengig, med støtte knyttet til journalistisk innhold og samfunnsfunksjon – ikke distribusjonsform.
• Sekundært: Redaksjonell driftsstøtte for lokalradio innlemmes som et tydelig og varig element i ordningen for tilskudd til lokale lyd- og bildemedier.

Tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier er et sentralt statlig virkemiddel for å opprettholde et mangfold av lokale medier og styrke deres demokratiske rolle i samfunnet. Ordningen skal bidra til lokal journalistikk, tilgjengelighet og utvikling i hele landet, også i markeder med svakt kommersielt grunnlag.

Norsk Lokalradioforbund er bekymret for at den samlede økonomiske rammen for ordningen over tid ikke har blitt justert i takt med ordningens utvidede formål, økte ambisjonsnivå og bransjens kostnadsutvikling. De senere årene har ordningen blitt tilført nye målgrupper, flere søknads-kategorier og nye formål, blant annet knyttet til digitalisering av lokalradio.

Endringene har i stor grad blitt finansiert gjennom omfordeling innenfor eksisterende rammer, fremfor reell styrking av ordningen. Resultatet er at støtten til etablerte aktører svekkes, treffsikker-heten reduseres, og ordningen strekkes utover det de økonomiske rammene gir grunnlag for.

For lokalradioene kommer dette på toppen av en krevende økonomisk situasjon, preget av fragmenterte annonsemarkeder og høye kostnader knyttet til digital distribusjon og drift. Overgangen til digital kringkasting har vist seg betydelig mer kostbar enn opprinnelig forutsatt, både når det gjelder etablering, drift og deltakelse i digitale sendernett.

Stadige justeringer i ordningens innretning, uten tilsvarende økning i de økonomiske rammene, undergraver muligheten for langsiktig planlegging og svekker bransjens evne til å gjennomføre nødvendige omstillinger. Skal ordningen fungere i tråd med sitt formål, må det være samsvar mellom ambisjonsnivå, virkemidler og tilgjengelige ressurser.

Landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund mener derfor at:

• Den samlede rammen for tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier må styrkes, slik at ordningen kan videreføres i tråd med sitt formål og ikke uthules gjennom intern omfordeling.
• Videre endringer i ordningens formål, målgrupper eller innretning må følges av styrking av de økonomiske rammene, og ikke finansieres gjennom kutt i eksisterende tiltak.