Medietilsynet har i dag delt ut 388,7 millioner kroner i produksjonstilskudd til 146 aviser. Lokalradioene har i flere år krevd likebehandling, men er fortsatt utelukket fra ordningen.
– Alle skal ha et godt medietilbud, uavhengig av hvor de bor. Vi vil bidra til at lokalavisene kan fortsatte med å gi oss god, samfunnsviktig journalistikk, og at de samtidig kan drive med omstilling. Derfor retter vi mer av produksjonstilskuddet til de minste lokalavisene, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i en pressemelding.
Regjeringen har øremerket 8 millioner kroner til de minste lokalavisene. Disse blir fordelt på rundt 100 publikasjoner.
Med en støtte på nærmere 40 millioner kroner, får Klassekampen mest i tilskudd av alle, i år som i fjor. Avisa får likevel 1,8 millioner kroner mindre i støtte i år enn i 2021, tilsvarende 4,3 prosent.
Sju nye aviser kvalifiserte seg for å få støtte i år. Avisa Oslo er den største av disse med drøyt 5,6 millioner kroner i tilskudd. Alle de nye mottagerne er nettaviser.
Samtidig som lokalavisene kan nyte millioner av kroner i mediestøtte ble det ikke satt av noen penger til en lignende ordning for lokalradio i årets budsjett, selv om mange lokalradioer har høy journalistisk aktivitet.
I sin gjennomgang av mediestøtteordningene foreslo Medietilsynet å øke støtten til lokalradio med 26 millioner kroner, blant annet ved å gi støtte til redaksjonell drift for å styrke journalistisk produksjon og formidling av lokale nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt hos lokalradioene.
Departementet mente i forbindelse med forslaget til statsbudsjett 2023 at det vil kreve store ressurser å føre tilsyn med en ordning for driftstilskudd til lokalradio og at det antakelig også vil kreve utstrakt bruk av skjønn, fordi man må føre tilsyn med innholdet for å sikre ordningens treffsikkerhet. Videre vises det til at staten allerede bidrar til lokalt nyhetsinnhold gjennom produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskuddet til innovasjon og utvikling, og tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier.
– Når det gjelder arbeidet med bedre og mer treffsikker pressestøtte til lokalradio så har Stortinget ved gjentatte anledninger de siste årene slått fast viktigheten av at norsk mediemangfold består av mer enn bare flere aviser – det er ikke mulig å lese det samme ut av statsbudsjettet eller de fireårige styringssignalene som kommer fra Kulturdepartementet. Det sa styreleder Aslak Skretting i Norsk Lokalradioforbund etter at budsjettforslaget ble lagt fram.
Forbundet har ved hver korsvei de siste årene argumentert for at det må tas grep for å jevne ut konkurransevilkårene i den lokale journalistikken, dersom lokalradioene skal fortsette å kunne operere i samme marked som avisene – og det tas ingen grep i dette budsjettet for å adressere disse utfordringene.
– Medietilsynet adresserte bransjens utfordringer svært godt i sin rapport, og presenterte gode forslag til løsninger. Derfor er det desto mer skuffende å se at hverken vi eller tilsynet er blitt hørt av departementet, i våre beskrivelser av hva som skal til for å lykkes med overgangen til DAB også for de lokale kanalene, sa Skretting.