Musikkorganisasjonen Gramo kan melde om et nytt rekordår i 2022 med en vekst på 10 prosent.
2022 endte med driftsinntekter på 237 millioner kroner, og et resultat på 197 millioner kroner. Godt over 90 prosent av vederlaget utbetales individuelt til rettighetshaverne, som artister og plateselskap.
151 millioner ble fordelt til rettighetshaverne, en økning på 14 millioner kroner fra 2021. 45,6 millioner kroner i avgift overføres til Fond for utøvende kunstnere.
– Ser vi nærmere på tallene for fjoråret, er det gledelig å se at musikkbruken i hoteller, butikker og på serveringssteder (offentlig fremføring) er tilbake på samme nivå som før koronapandemien, forteller daglig leder, Kim Skarning Andersen.
Samlet ble det innbetalt 74,3 millioner kroner fra offentlig fremføring i 2022.
Også vekst innenfor kringkasting
Kringkastingsområdet har også bidratt til vekst for Gramo, med en økning på 8 millioner kroner i 2022. Det er en vekst på 8 prosent sammenlignet med året før.
Totalt ble det innbetalt 117,3 millioner kroner i vederlag til Gramo i fjor, og det er de riksdekkende kringkasterne som står for den største økningen.
Gramo krever inn vederlag fra 30 riksdekkende radiokanaler og mer enn 300 lokal- og distriksradioer. I fjor behandlet rettighetsorganisasjonen 170 000 timer radiospilt musikk og nærmere 120 000 innspillinger ble koblet og avregnet, melder Gramo.
Vederlag fra utlandet økte også noe i 2022, til nærmere 7 millioner kroner. Med et stadig mer globalt musikkmarked, vil Gramo i 2023 intensivere det internasjonale samarbeidet.
– Det globale musikkmarkedet blir stadig viktigere for norske artister, musikere og produsenter. Gramo vil derfor intensivere arbeidet med å inngå internasjonale avtaler, og vi forventer solid vekst i inntekter til og fra utlandet i årene som kommer, avslutter Andersen.
